Den svenske klesgiganten H&M har ikke hatt et lett år i Kina. H&M pleier å være blant favorittene hos den kinesiske middelklassen, men har nå falt i unåde hos forbrukerne. Salget falt med hele 23 prosent i andre kvartal. Situasjonen i Kina er kompleks, sa selskapets administrerende direktør, Helena Helmersson, da de skuffende salgstallene ble presentert.
Løsningen på H&Ms kinesiske nedtur kan være kompleks, men årsaken er åpenbar. I vår ble det svenske selskapet involvert i en stor politisk sak med base i den kinesiske provinsen Xinjiang, hvor store deler av Kinas omfattende bomullsproduksjon finner sted. I tillegg er Xinjiang hjemsted for millioner av kinesiske muslimer. For å øke kontrollen over den muslimske lokalbefolkningen har den kinesiske regjeringen sendt hundretusener til interneringsleirer, som ifølge rettighetsorganisasjoner og medieavsløringer, også inkluderer tvangsarbeid. Både USA, Storbritannia, Canada og EU har innført sanksjoner mot Kina etter påstander om brudd på menneskerettigheter. På bakgrunn av dette har flere internasjonale selskaper i tekstilindustrien valgt bort bomull fra regionen, inkludert H&M.
"Provinsen Xinjiang er rik på olje og står også for 80 prosent av Kinas bomullsproduksjon, og er en strategisk viktig del av landet"
Kina har svart tilbake med tiltak rettet mot utenlandske kommersielle interesser. Kommunistpartiet, ledet av Xi Jinping, nøler ikke lenger med å slå til mot utenlandske selskaper hvis de er tilstede i Kina og ikke følger partiets linje, sier James McGregor, som leder den kinesiske avdelingen til konsulentfirmaet APCO og forfatter av boken - No Ancient Wisdom, No Followers, The Challenges of Chinese Authoritarian Capitalism.
- Kina ser det som en eksistensiell trussel mot en viktig del av den kinesiske økonomien. Provonsen Xinjiang er rik på olje og står for 80 prosent av Kinas bomullsproduksjon, og er en strategisk viktig del av landet. Den kinesiske ledelsen vil ikke tolerere at andre land blander seg. Så Kinas strategi er å slå kraftig tilbake, sier han.
Mellom barken og veden
Konsekvensene ble synbare for H&M kort tid etter innføringen av deres sanksjoner. Protester og krav om boikott begynte først å spre seg på sosiale medier. Fordømmelsen av kleskjeden ble først ledet av kommunistpartiets ungdomsavdeling og har senere spredt seg til kjendiser og andre med mange følgere og stor innflytelse på online plattformer. Noen av Kinas største teknologiselskaper fjernet H&M fra sine tjenester. Plutselig forsvant kleskjedens online tilstedeværelse i landet. Det var ikke mulig å bestille taxi til en H&M butikk på Kinas største kjøreapp, og H&M ga ikke noen søkertreff på kartfunksjonen til den kinesiske versjonen av Google Maps.
Det har også skjedd tidligere at den kinesiske ledelsen bifaller eller til og med krever forbrukerboikott mot utenlandske selskaper for å understreke et politisk poeng. Blant annet har det påvirket japanske produkter i forbindelse med territorielle tvister mellom de to nabolandene. Men hetsen mot en rekke vestlige varemerker har vært sterkere enn hva vi har sett tidligere sier James McGregor, som spår at det vil komme flere lignende saker i fremtiden.
Dette setter utenlandske selskaper i Kina i en vanskelig situasjon, forklarer Jörg Wuttke, styreleder i European Chamber of Commerce i Kina, som inkluderer 1700 europeiske selskaper.
- Den økte politiseringen av næringslivet gjør at flere europeiske selskaper blir fanget mellom barken og veden. På den ene siden krever opinionen i Europa at selskaper viser klare og gjennomsiktige prinsipper for samfunnsansvar. På den annen side er de potensielt utsatt for forretningsmessig tilbakegang i Kina. Ved å demonstrere at de opptrer ansvarlig og at forsyningskjedene deres er utilgjengelige, risikerer de å bli oppfattet som antikinesere, sier han.
"Den økte politiseringen av næringslivet gjør at flere europeiske selskaper blir fanget mellom barken og veden"
Vil fokusere på innenlandsk forbruk
Dilemmaet ble understreket da den kinesiske folkekongressen nylig vedtok en lov som gjorde det lettere for Kina å svare tilbake på utenlandske sanksjoner. Blant annet kan dette brukes mot utenlandske selskaper i Kina hvis de følger amerikanske eller europeiske sanksjoner mot kinesiske interesser. De risikerer dermed å havne i en situasjon der de blir tvunget til å velge mellom å bryte lovene i Kina eller i hjemlandet. I virkeligheten er det bare en del av en voksende konfrontasjon som Kina har mot USA og en rekke andre vestlige demokratiske land.
James McGregor påpeker at kommunistpartiet er i ferd med å revurdere Kinas økonomi. Den innebærer en økonomisk politikk der Kina fremover hovedsakelig vil fokusere på innenlandsk forbruk, delvis for å beskytte Kina mot ytre trusler.
- Kina har sluttet seg til mange multilaterale fora og invitert mange utenlandske selskaper inn. Men nå ser de på det på en slik måte at de står overfor et internasjonalt fiendtlig miljø. Derfor ønsker partiet å redusere risiko ved å la økonomien drives av innenlandsk vekst, teknologi og eget forbruk. Målet er å gjøre Kina mindre avhengig av verden, sier han.
Dette betyr ikke at Kina vil avvise utenlandske selskaper i fremtiden. Det er fortsatt kinesisk politikk for å tiltrekke seg teknologi og investeringer, men kravet om å tilpasse seg den politiske linjen til kommunistpartiet skjerpes. Partiet vil også prøve å få utenlandske selskaper i landet til å legge press på sine nasjonale myndigheter for å få dem til å dempe enhver kritikk.
Selv om risikoen for å havne i politiske vanskeligheter øker, er imidlertid de fleste europeiske selskaper ikke i ferd med å forlate landet, tvert imot. Verken handelskrig, synkende kinesisk vekst eller andre bekymringer ser ut til å påvirke næringslivets tro på gode kinesiske forretningsmuligheter. Kina har kommet raskere ut av koronapandemien enn de fleste andre land, noe som er en viktig del av forklaringen.
I juni publiserte European Chamber of Commerce sin årlige medlemsundersøkelse. Her viste det seg at nesten 60 prosent av europeiske selskaper planlegger å utvide sin virksomhet i Kina i 2021, mot 51 prosent i 2020. Over to tredjedeler av respondentene svarte at de er optimistiske med tanke på forretningsmulighetene i sin sektor de neste to årene. I stedet prøver mange selskaper å skille sine aktiviteter i Kina fra resten av verden og å etablere to parallelle systemer - ett innenfor og ett utenfor Kina.
- Noen selskaper prøver å flytte forsyningskjedene sine til Kina fordi kundene deres er i Kina. Men mange prøver samtidig å sette opp nye forsyningskjeder utenfor Kina for å minimere risikoen. Alle tariffer og sanksjoner har fått mange selskaper til å våkne og innse hvor sårbare de er på grunn av deres avhengighet av Kina, sier James McGregor.
Informasjonen ovenfor er ment som generell analyse og må ikke oppfattes som personlig investeringsrådgivning. Sparing i fond innebærer risiko ved at sparingen din kan både øke og falle i verdi, og det er ikke sikkert at du får igjen det investerte beløpet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning.
