Av:
Nina Azoulay (tekst) og Thomas Jensen (foto)

Nordiske selskaper viser handlekraft under coronakrisen

Corona-epidemien har stengt ned store deler av samfunnet, men over hele Norden ser vi at mange selskaper på rekordtid har klart å legge om produksjonen –  blant annet for å imøtekomme den akutte mangelen på verneutstyr i helsesektoren, men også for å redde bedrifter og sikre arbeidsplasser.

Coviværn

- 80 prosent av selskapets produksjon gikk fløyten da vi la ned samfunnet, derfra var det ren skadekontroll.

Dette sier Lars Guldbæk, som er eier av Signwork Print og Skilte - et lite, København-basert selskap med 10 ansatte, som lever av å lage skilt og reklameprodukter for messer og eventfirmaer.

Lars Guldbæk startet med å slanke selskapet og sende noen ansatte hjem. Men etter en uke kom han på en ide som ser ut til å sikre de ansatte jobben, og i tillegg produsere nødvernutstyr til blant annet helsesektoren. Inspirert av pleksiglassplatene som mange matbutikker nå benytter for å beskytte kunder og ansatte, lagde Lars Guldbæk, sammen med en kollega et visir. På noen få dager fikk de finslipt en prototype og opprettet en nettbutikk. Dagen etter kunngjorde den danske regjeringen at det var mangel på verneutstyr. Derfor tok det bare en uke fra at Lars Guldbæk fikk ideen sin, til at selskapet hans var operativt igjen.

- Den tredje dagen solgte vi 1000 visirer til Tårnby kommune, og 10 til en tannlege i Esbjerg, som har akuttpasienter på klinikken sin. Vi er i dialog med Region Syd-Danmark og Hovedstadsregionen, og vi har sendt prøver til Norge, der det også er stor interesse for mer verneutstyr. Det betyr at vi kan holde selskapet gående og hjelpe deler av helsevesenet samtidig, sier Lars Guldbæk.

Hans første tanke med ideen var å sikre jobbene til de ansatte. Hvis vi samtidig kan hjelpe samfunnet på en positiv må er det fantastisk, sier han.

- Noen har vært ute og sagt at de synes det er upassende å dra fordel av situasjonen ved å begynne å produsere verneutstyr. Men ærlig talt, det syntes ikke vi. Blir vi millionærer av dette? Nei, vi opprettholder og redder arbeidsplasser, sier han.

 

Lars Guldbæk
Lars Guldbæk, innehaver av Signwork Print og Skilt, fikk på få dager endret selskapets produksjon fra å produsere skilt til å lage visir

En ’no-brainer’ å tale om

Lars Guldbæk er ikke den eneste som planlegger eller å vurderer å legge om produksjonen for å bidra til produksjon av verneutstyr. Carlsberg har sendt et tankskip med 170 hektoliter alkoholholdig ciderbase slik at man kan produsere håndsprit for helsesektoren. Plastselskapet Idé-Pro på Glyngøre, som vanligvis produserer plastprodukter til landbruks- og bilindustrien, lager nå rundt 2500 visirer om dagen for Midt-Jyllandsregionen, og leketøysgiganten Lego jobber for å gå samme vei. Grundfos leverer produksjonskapasitet til myndighetene, og Novo Nordisk har inngått et samarbeid med staten for å gjennomføre korona-tester i et av sine laboratorier. Det samme mønsteret er tydelig i hele Norden.

I Finland produserer for eksempel mikrobryggeriet Olaf Brewing håndsprit i stedet for øl, og administrerende direktør Petteri Vänttinen sier til Yle at han ikke har planer om å legge ned ølproduksjonen, men at 'det fornuftige valget' akkurat nå er å produsere håndsprit.

"Vi må sørge for at selskapet vårt overlever, men også bidra til å begrense spredningen av coronaviruset," sier han.

De har den samme holdningen på Snaps Bornholm, hvor det nå produseres håndsprit i stedet for snaps. Påske er sammen med jul selskapets absolutte høysesong, men med utsikter for en påske uten den store påskefrokosten, må vi tenke kreativt.

- I vår gründerverden var det en no-brainer. Hver gang vi slo på TV-en, hørte vi at det var mangel på håndsprit. Vi hadde jo både råvarene og produksjonsanlegget klart, derfor var dette ikke mye å lure på, sier Lasse Rasmussen, partner i Snaps Bornholm.

 

 

 

SnapsBornholm
Hos Snaps Bornholm gikk det 10 dager fra ideen oppstod, til at de første flaskene flaskene med håndsprit var produsert

Mange ønsker å hjelpe

Det er mange selskaper som tilbyr deres hjelp og i Danmark har det fått staten til å inngå et samarbeid med Dansk Industri, slik at innsatsen kan koordineres. På noen få dager har listen over selskaper som er klare til å starte produksjon av sikkerhetshansker, bandasjer, visirer, isolasjonsdrakter og håndsprit vokst, sier Mie Rasbech, DIs helsepolitiske leder.

- Vi har mottatt over 140 henvendelser og det kommer stadig nye, sier hun.

Viljen er stor, og det samme er bredden av selskaper som kontakter oss. Eksempler er store produksjonsselskaper og syersker på Royal Theatre, som kan sy munnbind.

- Folk er virkelig behjelpelig. Men det er et stort puslespill og dessverre kan vi ikke benytte alle henvendelser. Noe handler selvfølgelig om sikkerhet og om de aktuelle materialene faktisk kan holde viruset ute, men mye handler også om behov og evner, sier hun.

 

Orkla også i endringsmodus

Orkla er også et av de store selskapene som på rekordtid har lagt om produksjonen for å avhjelpe mangelen på håndsprit. Da epidemien rammet Nord-Europa, ba Orklas toppledelse i Norge alle selskapene om å konsentrere seg om å beskytte ansatte og fabrikker slik at produksjonen av mat og rengjøringsmidler kunne gå som normalt, sier Nilüfer Sahin, kommunikasjonsdirektør i Orkla Danmark.

Hos Riemann, som er en del av Orkla Care, gikk de raskt tom for håndsprit for de ansatte på fabrikken i Danmark. Men en initiativrik produksjonssjef begynt å lage håndsprit for sine ansatte ut av alkoholen fra fabrikkens egen produksjon av deodorant og solkrem.

- Og da var det naturlig å spørre oss selv - hvorfor ikke legge om hele produksjonen. Avgjørelsen ble tatt raskt og vi fikk "go" fra toppledelsen i Norge. For ikke å komplisere det hele ytterligere tok vi i bruk emballasjen som var tiltenkt solkremen og deodorantene til å fylle med håndsprit, forklarer Nilüfer Sahin.

Omlegging av produksjon er en øvelse som under normale omstendigheter ville tatt uker eller måneder å fullføre. Hos Orkla i Danmark har det gått under to uker fra idé til produksjon.

 

 

- Vi er bare glade for å bidra, og vi vil drive med planlagt produksjon så lenge det trengs. Vi kan raskt 'bytte' tilbake til den vanlige produksjonen, så det bekymrer oss ikke. Mer bekymringsfult er imidlertid tilgangen på råvarer og emballasje. Vi har bestilt ekstra, men hvis det er forsinkelser i transporten, kan vi få problemer med å opprettholde produksjonen, forklarer Nilüfer Sahin.

Inspirert av initiativet hos Riemann, forbereder også en av Orklas fabrikker i Norge nå også en restrukturering av sin vanlige produksjon til produksjon av håndsprit.

- Det som er veldig fint med hele denne saken, er at det fra toppledelsen i Orkla er kunngjort at alle normale punkter som ledere og andre blir målt på, ikke nødvendigvis er de samme som det var før epidemien inntraff. Nå handler det om å gjøre en innsats, sikre forsyninger og bidra til å løse de enorme utfordringene vi står ovenfor, sier Nilüfer Sahin.

 

 

 

 

Merk at dette utelukkende er ment som generell informasjon. Det skal ikke oppfattes som et investeringsforslag eller investeringsråd, og skal heller ikke danne grunnlag for en investeringsbeslutning. Du bør alltid lese nøkkelinformasjon og prospekt for ethvert fond og kontakte et Nordea kontor for en rådgivningssamtale før du begynner å spare i fond. Relevant informasjon om fondene er tilgjengelig i det enkelte prospektet og annen informasjon på nordea.no eller på et av Nordeas bankkontorer.

Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.