Nordeas norske fondsforvaltere om corona-situasjonen

Hvilke tiltak gjøres i ditt team i disse dager når det stormer som verst på børsene?
Når det gjelder selve forvaltningen, så holder vi oss til de systematiske prosessene våre. Vi er inne i en dramatisk situasjon, men vi tror at det fortsatt er riktig å fokusere på hvordan det går med selskapene både gjennom denne situasjonen og i perioden fremover. Våre forvaltningsmodeller, som styrer mye av hvordan vi opptrer i porteføljene våre, tar også hensyn til situasjoner som er svært uvanlige og vi prøver å dra nytte av alle gode muligheter som oppstår. Vi ser at når markedene er svært usikre får vi ofte besynderlige utslag i enkelte aksjekurser, men også et veldig bredt fall. Vi følger vår velprøvde investeringsstil med risikostyring i fokus og jobber for å skape best mulig verdiutvikling for porteføljene på sikt.

Hvordan har dere vært posisjonert i løpet av de siste ukene og dagene i for eksempel Nordea sine Plan-fond som mange sparer i?                                                                                                                                                         Fallende aksjekurser og lavere renter har ført til en mer attraktiv verdsettelse av globale aksjemarkeder, og ved overgangen til mars måned økte vi derfor porteføljens aksjevekt fra en moderat undervekt til en nøytralvekt. Det er nå veldig stor usikkerhet, men vi forventer at den økonomiske effekten av corona-tiltakene er midlertidig, selv om det kan ta tid, og at den økonomiske aktiviteten etter hvert vil ta seg opp igjen globalt.

Hva er ditt syn på situasjonen akkurat nå?
Usikkerheten er veldig høy rundt den globale spredningen av Covid-19, og de negative effektene på verdensøkonomien er svært vanskelig å estimere i både omfang og tid. Imidlertid er det klart at frykten for et langvarig scenario med betydelig lavere aktivitet blant både produsenter og forbrukere nå er stor. Verdens sentralbanker har begynt å handle, og regjeringer rundt om i verden har satt i gang flere stimulansetiltak. Bekymringer blant verdens investorer er imidlertid intakt, og frykten er at tiltakene ikke vil være tilstrekkelige. Slik det er nå er vi ydmyke for at de store bevegelsene i seg selv skaper enda mer frykt og risikotoleransen blir derfor justert ned av mange investorer. Imidlertid tilsier vår erfaring at i stedet for å bli styrt av følelser som frykt og håp, bør vi holde oss til vår velprøvde, systematiske og risikobalanserte investeringsfilosofi.

Hvordan ser du på situasjonen for rentemarkedet akkurat nå?
Etter lang tid med et stabilt marked, god risikoappetitt og jakt på avkastning, opplever vi nå det motsatte. De siste ukene har vi sett økt turbulens og risikoaversjon i rentemarkedet. Normalt burde det gå penger inn i rentefond med lav risiko nå, men vi opplever faktisk det motsatte. Dette kan skyldes at kunder allokerer penger til aksjer for å beholde sin aksjevekt i takt med at aksjemarkedets fall. Det kan også skyldes at noen tar ut penger for å plassere på bankkonto, hvilket i våre øyne er litt rart i og med at alle våre norske korte rentefond har lav kredittrisiko.

Hva gjør du og ditt team akkurat nå for å tilpasse renteforvaltningen til dagens situasjon?
På grunn av økt volatilitet (risiko) de siste ukene, har vi valgt å gradvis redusere risikoen målt mot referanseindeksen i fondene våre. Sammenlignet med mange andre aktører investerer vi bare i statsobligasjoner, kommuner, OMF-obligasjoner med AAA-rating og bank/selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet. Vi investerer utelukkende i obligasjoner med kredittrating “Investment Grade” – altså med høy kredittverdighet.

Hvorfor ser vi nå en utgang i såkalte kredittspreader, og hva betyr egentlig det?                                                          Alle kredittspreader (alle som ikke er statsobligasjoner) har økt på grunn av redusert risikolyst blant investorer. Økningen i kredittspreader har vært størst på obligasjoner med lav kredittvurdering, som for eksempel innen markedet for high yield/høyrente og minst for kommune- og OMF obligasjoner. Økte kredittspreader på kort sikt gjør at fondenes avkastning sammenlignet med referanseindeksen påvirkes negativt og noen fond har negativ avkastning så langt i år. Samtidig betyr dette også at fondenes forventede avkastning i fremtiden vil bli positivt påvirket, etter hvert som fondenes direkte avkastning (yield) øker.