Av:
Stein Korterud

Nordea Liv Bærekraft

Nordea Liv Bærekraft  - en suksesshistorie

g
Sigrid Wilter Slørstad

Sigrid Wilter Slørstad

Head of Sustainable Investments - Nordea Liv

Investeringsvalget Nordea Liv Bærekraft, som investerer i aksje- og rentefond, har i løpet av bare 2 år oppnådd en forvaltningskapital på hele 10 milliarder kroner. Dette sparekonseptet har åpenbart blitt svært godt mottatt av alle som ønsker valgfrihet med hensyn til sparerisiko, mulighet for god avkastning, og ikke minst hvordan sparepengene deres blir forvaltet. 

Vi spør derfor bærekraftansvarlig i Nordea Liv, Sigrid Wilter Slørstad, hvorfor hun tror akkurat disse investeringsvalgene har blitt så populære, da det er mange andre bærekraftige fond å velge i?

- Jeg tror det har blitt så populært fordi det kombinerer flere attraktive faktorer for mange. Det er svært høyt fokus på bærekraft, samtidig som det er god diversifisering, aktivt eierskap og aktiv forvaltning, muligheten til å velge tilpasset risikoprofil, og god risikokontroll blant annet gjennom månedlig rebalansering. I tillegg har Nordea Liv Bærekraft levert god avkastning siden oppstart.  

Hvilke ulike risikonivåer kan man velge hvis man ønsker å spare i Nordea Liv Bærekraft, og hvorfor kan vi si at forvaltningen har fokus på bærekraft?

- Nordea Liv Bærekraft har 7 ulike risikonivåer, etter Nordea sitt portefølje- og rådgivningskonsept, hvor du kan velge fra en ren global rente portefølje, og helt opp til 100% aksjer med en offensiv investeringsprofil. En ren renteportefølje passer for privatpersoner, og bedrifter som ønsker lavere risiko på sin plassering av overskuddslikviditet. Høyere aksjeandel gir større positive og negative svingninger, og passer for de med lengre tidshorisonter. Investeringsporteføljen består av flere Nordea fond, men også av fond som er forvaltet av andre enn Nordea.

I Nordea Liv Bærekraft vektlegges de miljømessige, sosiale og forretningsetiske aspektene (ESG) tyngre enn i andre fondsporteføljer vi tilbyr, og vi investerer kun i fond der ESG er integrert i analysen av selskapene og i investeringsbeslutningene. Det er ikke bare «grønne» selskaper i fondene, men selskaper som jobber aktivt for å gjøre forretningsmodellen sin mer bærekraftig. Det innebærer blant annet at de tar ansvar for sin miljø- og klimapåvirkning, sikrer at menneskerettigheter blir ivaretatt og er en pådriver for bedre arbeidsforhold i hele verdikjeden.

Vi stiller også krav til at forvalterne er aktive eiere, som innebærer å stemme på generalforsamlinger, og engasjere seg i bærekraftsrelaterte spørsmål i dialogen med selskapene. Nordea Asset Management (NAM) har for eksempel brukt mye tid på Nestlé. Etter press fra en stor gruppe internasjonale investorer, inkludert NAM, skal Nestlé både kunne spore opprinnelsen til all palmeolje de benytter innen 2022, og teste en forretningsmodell for tilbakekjøp av plast, som kan få store ringvirkninger dersom det blir en suksess. 

Er det en ønsket politikk fra Nordea sin side at sparingen til folk flest skal ha en bærekraftig profil?                  

- Ja, vi ønsker å bidra til at våre kunder gjør bærekraftige valg. Sparing er viktigere enn aldri før, og en del av verdikjeden til selskaper som ønsker å ta bærekraftige valg gjennom pensjonsløsninger. Hvordan vi investerer pengene våre spiller en rolle, og det er viktig og riktig å bidra til en forbedring av både miljø, klima og sosiale forhold.

Vi ser en klar trend nå at veldig mye penger strømmer inn i spareprodukter som har fokus på bærekraft, hvorfor er det slik, og vil denne trenden fortsette?

 - Jeg tror alle har blitt mer bevisst på problemstillinger knyttet til bærekraft, og at det innebærer en risiko å ikke ta hensyn til det. Konsekvensene av klimaendringene er mer synlige. Det virker som pandemien har forsterket fokuset på sosiale utfordringer, og både politikk og reguleringer pålegger finansielle aktører å rette oppmerksomhet mot bærekraft. EU har lansert en omfattende handlingsplan for bærekraftig finans, Xi Jinping sier at Kina skal bli karbonnøytrale innen 2060, og Biden sin ambisiøse klimaplan skal munne ut i netto nullutslipp for USA i 2050. Alle må med for å komme i mål, derfor må rettferdighet være grunnleggende i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn. Med andre ord tror vi trenden med økende fokus på miljø, sosiale og forretningsetiske forhold vil fortsette.

 

G

 

Men hva med avkastningen, kan vi si at fond med fokus på bærekraft, over tid har oppnådd bedre avkastning enn for fond som ikke har hatt spesielt fokus på bærekraft?

- Nei, men vi kan heller ikke si det motsatte. Vi har kortere historikk for fond og selskaper med særskilt bærekraftfokus, og både definisjonene og forvaltningen er stadig i utvikling. Det vi imidlertid kan si, med den historikken vi har, er at vi ikke trenger å gi opp avkastning for å investere bærekraftig. Dersom vi sammenligner en indeks for globale aksjer (MSCI ACWI) målt mot en indeks som plukker de «beste» innen ESG i hver sektor (MSCI ACWI ESG Leaders), så har selskaper som rangeres høyt innen bærekraft gitt 20%-poeng meravkastning enn den tradisjonelle indeksen siden 2007 (målt i USD). Fremover mener vi fond som har spesielt fokus på bærekraft vil bidra til høyere risikojustert avkastning over tid, da bærekraftsrisiko vil bli mer fremtredende og ha en negativ effekt på selskaper som ikke tilpasser seg. I 2020 var Nordea Liv Bærekraft våre beste porteføljer med tanke på avkastning, og fortsetter å levere meravkastning så langt i 2021.

 

Akkumulert og annualisert avkastning for investeringsvalgene i Nordea Liv Bærekraft i ulike perioder.

G

Kilde: Nordea

 

Er det ikke en risiko for at vi etter hvert kan få en slags «bærekraftsboble», som innebærer at prisingen blir kunstig høy i denne type selskaper, og at fallhøyden i så fall kan blir stor? 

 - Det er alltid en risiko for at man overvurderer verdien til nye selskaper spesielt, på samme måte som det er en risiko for at vi undervurderer risikoen ved å være investert i selskaper som ikke tilpasser seg bærekraftsfaktorer i tilstrekkelig grad. Vi har en helhetlig tilnærming i forvaltningen av Nordea Liv Bærekraft som sikrer at investeringsprofilene har en god diversifisering. Vi investerer i aktivt forvaltede fond, der verdsettelsen (prisen) er en sentral del av den finansielle analysen, og vi ser at samlet verdsettelse er på lik linje som sammenlignbare indeksfond, der hverken pris eller bærekraft integreres, og indikerer ikke ufornuftig prising. I tillegg rebalanserer vi porteføljene månedlig. Diversifisering og rebalansering er de viktigste grepene man kan gjøre for å unngå stor fallhøyde.  

 I porteføljen til Nordea Liv Bærekraft  finner vi flere investeringer i Nordea sine Stars-fond, på hvilken måte utmerker disse fondene seg?

- Stars-fondene gjør en grundig analyse av bærekraftsfaktorer, altså miljø, sosiale og forretningsetiske forhold, parallelt med den finansielle analysen av selskaper de investerer i. Det er kun de mest ansvarlige selskapene, med stort økonomisk potensiale, som er aktuelle for Stars-fondene, som er helt i tråd med det vi ønsker. Nordea Asset Management har et svært kompetent og stort team dedikert til ansvarlige investeringer og aktivt eierskap, som virkelig bidrar til å gjøre en forskjell.  

Hvor viktig er det at hovedvekten av fremtidige globale investeringer har en klar bærekraftig profil, hvis vi skal nå målet i Paris-avtalen og begrense global oppvarming?

 - Jeg vil påstå at alle investeringer og allokeringer må ha en tydelig bærekraftsprofil dersom vi skal nå målet i Parisavtalen og FN’s bærekraftsmål. Myndighetene kan gjøre mye for å tilrettelegge for bærekraftig virksomhet og forby direkte skadelig virksomhet. Som investorer kan vi bygge videre på dette ved å være med å finansiere selskapene som skal gjøre jobben og levere på bærekraftsmålene. Ved å foretrekke selskaper med en bærekraftig forretningsmodell vil vi gjøre det vanskeligere og dyrere å drive videre for selskaper som ikke innretter seg.  

 

 

 

 

 

Informasjonen ovenfor er ment som generell analyse og må ikke oppfattes som personlig investeringsrådgivning. Sparing i fond innebærer risiko ved at sparingen din kan både øke og falle i verdi, og det er ikke sikkert at du får igjen det investerte beløpet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning.