Av:
Stein Korterud

Møt den nye fondssjefen i Nordea

Den nye lederen for Nordea Funds i Norge håper å kunne bidra til at enda flere vil spare i fond

g
Nicolay Spilhaug Eger

Nicolay Spilhaug Eger

Daglig leder, Nordea Funds Norge

1. april i år tok Nicolay Eger over som daglig leder av Nordea Funds i Norge. Nicolay har i flere år hatt sparing som sitt fagfelt og har også bred jobberfaring fra andre verdipapirforetak og bransjeorganisasjoner. Det han gleder seg mest til i sin nye jobb er å kunne bidra til at enda flere ser verdien av å komme i gang med god lønnsom sparing.

Vi spør derfor Nicolay om hvorfor det er så viktig for folk å spare, er det ikke enda viktigere at vi bruker pengene våre og bidrar til god vekst?

- Da sier jeg ja takk begge deler. Du skal forbruke med god samvittighet, men det er fornuftig å ha flere tanker i hodet samtidig. Det skal være behagelig å ha noe å forbruke når du blir pensjonist også. Det er i tillegg fornuftig å legge seg opp litt kapital som buffer til en regnværsdag, eller rett og slett bare  spare til noe du ønsker deg. Det er ikke lenger en nyhetssak at du er nødt til å spare til pensjonisttilværelsen din hvis du ønsker å opprettholde kjøpekraft og levestandard.         

 

Men hvorfor skal vi da spare i fond, er det ikke like greit å ha sparepengene trygt i banken?

- Sparepengene står jo trygt i banken, men de har en tendens til å tape seg i verdi over tid, også sammenlignet med fond som har moderat risiko. Penger du trenger på kort sikt bør stå på bankkonto eller for eksempel i rentefond. Har du en lengre sparehorisont  forventes sparing i aksje- og kombinasjonsfond å være gunstigere. Månedlige spareavtaler er jo en glimrende måte å starte sparingen din på.

 

Som vi alle vet kan aksjekursene til tider svinge mye i verdi, og mange engster seg for å ta for stor risiko, kan man spare i fond uten at risikoen blir for stor? 

- Risiko og avkastning går hånd i hånd. Penger på bankkonto har lav risiko, men også lav avkastning. Ved å ta et aktivt valg med hensyn til hvor lenge du skal spare og hvor mye du kan tåle av svingninger underveis, blir det lettere å gjøre fornuftige valg i forhold til hvilken fondsløsning som er den optimale. Her finnes det svært gode digitale hjelpemidler og dyktige rådgivere til å veilede deg om du skulle  trenge det. Det er spesielt viktig å holde deg til din opprinnelige spareplan, selv om det skulle friste å prøve å time markedet underveis, ved å selge når det faller og kjøpe seg inn igjen når børsene stiger. Å time markedet på den måten er vanskelig, så uttrykket «å sitte stille i båten» er en god strategi når markedet svinger litt.

Over tid har sparing aksjefond gitt betydelig bedre avkastning enn banksparing. Er det sikkert at vi vil se den samme trenden også fremover?

- Det er farlig å spå om fremtiden ved bare å se på fortiden. Historisk avkastning er jo ingen garanti for fremtidig avkastning. Når det er sagt viser historikken at det har vært svært lønnsomt med aksjefond for de som har kunnet sitte stille i båten over tid, og ikke har vært nødt til å selge på et bunnivå. Har du en lang sparehorisont er det normalt med en høyere aksjeandel på sparingen. Så teller alder, risikovillighet, personlig økonomi og andre faktorer inn på hva som er riktig for den enkelte. Det er jo aldri mulig å spå om fremtiden med sikkerhet, og personlige behov spiller inn, men det er fristende å svare ja på spørsmålet, dog med enkelte forbehold.

 

Eksempel på verdiutvikling i det norske aksjefondet Nordea Avkastning de 10 siste årene:

 Akkumulert avkastning siste 10 år per 3. mai 2021: 173,1 prosent - Annualisert avkastning: 10.6 prosent.

Kilde: Nordea

h

 

Finansbransjen vil spille en avgjørende rolle fremover med å støtte overgangen til en mer bærekraftig framtid, blant annet for å nå målene i Parisavtalen. EU ønsker derfor at veldig mye penger skal investeres i selskaper som tar bærekraft på alvor, og som bidrar til gode praktiske løsninger på de mange utfordringene vi står ovenfor. Føler du i så måte at Nordea i denne sammenhengen kan tilby fond som understøtter dette?

- Det føler jeg absolutt, og jeg er stolt av det Nordea kan tilby innenfor bærekraftige investeringer. Vi har i vårt fondsutvalg mange fond som tar ekstra hensyn til bærekraftsspørsmål i sine investeringsbeslutninger. Et fond kan jobbe med bærekraftsspørsmål på mange ulike måter. Det kan enten være gjennom et høyere fokus på ESG, altså spørsmål som handler om miljø, sosialt ansvar og forretningsetikk. Eller at fondene investerer i henhold til et spesielt tema, som for eksempel klima. For å eksemplifisere det videre følger alle Nordeas fond innenfor konseptet "Bærekraftige Valg" Nordeas policy for fossilt brensel. Det innebærer at fondene ikke investerer i selskaper hvor mer enn 5 prosent av selskapets omsetning kommer fra olje, gass eller kull, og som ikke har en tydelig strategi for å omdanne sin virksomhet på linje med klimamålene i FN's Parisavtale.

Nordeas Stars-fond er definitivt verdt å merke seg innenfor dette området, samt at vi blant annet kan tilby ett variert utvalg bærekraftige kombinasjonsfond med ulik risiko og avkastningsprofil.

 

Så spådommen din vil da kanskje være at fond med klare bærekraftskriterier vil utvikle seg bedre fremover enn fond som ikke har spesielt fokus på bærekraft? Eller kan vi etter hvert risikere å ende opp med en stor «bærekraftsboble»?

- Ja på det første og nei på det andre. I Nordea er bærekraft veldig viktig og er noe som gjenspeiler seg i alt vi gjør. Ved å bruke vår ekspertise, produkter, tjenester og relasjoner muliggjør vi overgangen til en mer bærekraftig fremtid sammen med våre kunder. Transparente investeringer vil gjøre det lettere for kunder å sammenligne kapitalforvalterne fremover. Reguleringer og økende krav til blant annet forvaltningsselskap og børsnoterte foretak vil utvilsomt forsterke de bærekraftige valgene fremover.

 

Avslutningsvis, det kan være vanskelig å velge hvordan man skal spare,  hva er det beste rådet du vil gi til de som ønsker å komme i gang med sparingen sin?

- Be om hjelp hvis du trenger det. Vi kan hjelpe til heldigitalt, delvis digitalt, eller gjennom en rådgiver.

- Sett deg et sparemål og gjør deg noen tanker om hva som skal til, og hvor mye du trenger i forhold til hvor mye du kan spare.

- Ta stilling til hvor lenge du vil spare og hvor mye risiko du er komfortabel med for å for å nå sparemålet.

- Husk å sitte stille i båten om det skulle blåse opp til stiv kuling i aksjemarkedet. Hold deg til spareplanen og tenk tilbake på de valgene du gjorde. Skulle likevel noe uforutsett oppstå, eller nervene bli for tynnslitte, kan det være lurt å snakke med en rådgiver om hvordan du kan innrette sparingen i forhold til en ny situasjon.

- Du trenger ikke velge mange forskjellige fond for å spre risikoen. Noe av idéen bak fondssparing er jo nettopp å spre risiko med eksponering mot et ønsket geografisk område, bransje eller for eksempel fond med fokus på bærekraft. Dersom du er usikker kan du også benytte Fondsvelgeren eller spareroboten Nora, som vil hjelpe deg på vei.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Informasjonen ovenfor er ment som generell analyse og markedsføring, og må ikke oppfattes som personlig investeringsrådgivning. Sparing i fond innebærer risiko ved at sparingen din kan både øke og falle i verdi, og det er ikke sikkert at du får igjen det investerte beløpet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning.