Grønne udsigter
Av:
Lasse Karner

Kan pandemien kickstarte en grønn investeringsbølge?

De globale mottiltakene mot COVID-19 og de økonomiske virkningene kan være avgjørende for fremtidens klimakamp. Regjeringer rundt om i verden forbereder store økonomiske hjelpepakker som kan stimulere den grønne overgangen, men det er mange interesser som står på spill.

Aksjer
Bærekraftige fond
Global

Koronapandemien har skapt en helsekrise og store negative økonomiske konsekvenser. Men det har også fått andre konsekvenser. Fra Sao Paulo til New Delhi og i andre forurensede storbyer har luften blitt renere enn vanlig. I australske Adeleide ble en kenguru sett hoppende på tomme veier i sentrum av byen, mens det ble sett coyoter på Golden Gate Bridge i San Francisco. Når folk holder seg innendørs, og bilene står i garasjen og mye av industrien stopper opp, så tar naturen over. I hvert fall en stund. Men når nedstengninger og portforbud igjen skal oppheves, skal det tapte tas igjen, og da kommer viktigheten av økonomisk vekst igjen i sentrum.

De første mer kortsiktige hjelpepakkene er på plass i Norden, EU, USA og Japan, mens mer langsiktige og enda større pakker er i planleggingsfasen. Hvordan disse blir utformet, kan få store konsekvenser, ikke bare for verdensøkonomien, men også for det globale klimaet. Dette har fått debatten til å rase, ikke minst mellom to ulike fløyer. På den ene siden har vi de som mener at veien ut av koronakrisen gir en gylden mulighet til å løfte bærekraftige og grønne investeringer opp på et nivå som ellers ikke ville vært mulig. På den annen side har vi flere skeptikere som mener at tiden ikke er riktig for nye klimatiltak, i en tid der verdensøkonomien er i kne.

Faith Birol, administrerende direktør i International Energy Agency, tilhører den første gruppen. "Dette er en unik mulighet for verden, både å lage økonomiske hjelpepakker, men også å redusere klimanegative investeringer og fremskynde transformasjonen av energisystemet," skrev han nylig i en kommentar på byråets nettsted.

Samtidig påpekte han at selv om konsekvensene av koronakrisen er alvorlige, er de også midlertidige. Det er imidlertid ikke trusselen om klimaendringer.

Tim Buckley
Tim Buckley
Direktør, Institute for Energy Finance Studies (IEEFA)

Et ofte brukt argument blant tilhengere av grønne stimulanspakker er at koronakrisen har vist at land og myndigheter rundt om i hele verden er i stand til å ta avgjørelser som snur opp ned på hverdagen til folk, til det  beste for samfunnet på lang sikt. Så kanskje man også kan gjennomføre de altomgripende tiltakene som kreves for å bremse den globale temperaturøkningen. Det kan virke litt prematurt å snakke om verden etter korona-pandemien, mens viruset herjer og de økonomiske konsekvensene virker mer dystre enn noensinne, men det er viktig å ta diskusjonen nå, sier Tim Buckley, direktør for tenketanken Institute for Energy Finance Studies (IEEFA) .

Han mener at krisen vi står overfor i dag vil føre til at mange også vil se annerledes på klimakrisen.

- Klimakrisen og den globale pandemien har mange ting til felles. De har begge vist behovet for å akseptere og følge anbefalingene fra vitenskap og ekspertise. Konsekvensen av å ikke gjøre det vises direkte i dødstallene. Det er mulig at ikke alle vil utvikle en større respekt for en vitenskapelig tilnærming til klimaets utfordringer, men jeg tror man kan forvente et globalt skifte mot en større aksept, sier han.

COVID-19
Ifølge tenketanken IEEFA er Europa et av stedene hvor klima og miljø vil bli vurdert i et kommende langtidsbudsjett – men først etter koronakrisen

Men ikke alle er enige om at den økonomiske gjennoppbyggingen etter koronakrisen nødvendigvis blir grønn. Tvert imot, tror Jason Bordoff, direktør for Center for Global Energy Policy ved Columbia University. Pandemien kan faktisk minske den offentlige støtten til sterkere klimatiltak fordi tempoet i klimaambisjonene går tregere i tider med økonomisk motgang," skriver han i magasinet Foreign Policy i en artikkel med tittelen "Sorry, but this virus shows why there won't be a global handling against climate change". Her argumenterer han med at akkurat som et smittsomt virus, så må CO2-utslipp bekjempes globalt - men at den kollektive utfordringen ikke har lyktes: "Dessverre er behovet for kollektiv handling alt for ofte en unnskyldning for passivitet," skriver han.

Samtidig står sterke økonomiske krefter på spill, som ikke nødvendigvis betyr at tiden er inne for klimatiltak og strengere miljøkrav. I Europa rammes en rekke næringer hardt. Dette gjelder blant annet flytrafikk, bilproduksjon og energi. Avhengig av hvor lenge krisen varer, vil presset øke på politikerne for å sikre millioner av arbeidsplasser. Tsjekkia og Polen har allerede indikert at EU bør senke klimaambisjonene.

5 måter hvor stimulansepakker kan booste grønn energi

  • Raskere utbygging av elbil-infrastruktur.
  • Å heve taket på subsidier til solenergi.
  • Subsidiering av tungindustrien for å skifte til hydrogen.
  • Øke subsidier til alternative drivstofftyper for lastbiler.
  • Økte insentiver for å skifte til elektrisk oppvarming i stedet for gass.

Kilde: Bloomberg

Likevel er IEEFAs Tim Buckley overbevist om at Europa vil være et av stedene hvor klima og miljø blir nøye vurdert i et kommende langtidsbudsjett når krisen er over. Han tror ikke at tungindustrien og energibransjen får lov til å bremse den grønne utviklingen. Spesielt påpeker han at mange av de store tradisjonelle energiselskapene blir tvunget til å investere i mer bærekraftige energiløsninger.

- Jeg tror ikke de har et valg. Forsøk å sammenligne Shells aksjer med Ørsteds. For styret og direktøren for Shell er det et spørsmål om å overleve å gjøre endringer, hvis de ikke vil ende opp som dinosaurer, sier han.

De store olje- og energiselskapene kan fortsatt ha innflytelse i Washington under Trump, men i resten av verden krymper deres politiske innflytelse i takt med deres svakere økonomi. Men handling er nødvendig, påpeker Tim Buckley. En global lavkonjunktur vil ramme bredt, og også gå utover mange av de store investeringsprosjektene for fornybar energi som er på tegnebrettet rundt om i verden.

Chandra Bhushan
Chandra Bhushan
Vice President, Centre for Science and Environment

Derfor er det bekymringsfullt at strategiske klima- og miljøinvesteringer ikke preger den politisk debatten i større grad, sier vice president Chandra Bhushan, som har ansvar for klimaområdet i den Delhi-baserte tenketanken - Center for Science and Environment. Han ber om at politikerne raskest mulig må begynne å tenke langsiktig.

-  Det er stort press på mange regjeringer for å skape vekst her og nå. I demokratiske land vil folk kreve jobbmuligheter i eksisterende bransjer. Men post COVID-19 vil være en verden med færre jobber, fordi mange næringer ikke vil ansette så mange som før. Vi må se på hvor vi kan investere langsiktig innenfor miljø, helse og klima. Hvis vi er smarte, vil mesteparten av investeringene gå til langsiktige mål, slik at vi kan skape varige endringer, og ikke løpe fra en krise til en annen, sier han.

Chandra Bhushan advarer mot å se koronakrisen som et nederlag for globalisering og åpne grenser. Men ny tenking er nødvendig hvis vi ikke vil havne i samme situasjon igjen.

- Mange snakker om at vi ser slutten for globaliseringen, men det kommer ikke til å skje. Men globaliseringen får en ny karakter, og det bør den også. Slik det er i dag, utvanner globaliseringen intensiver til å produsere lokalt og skape arbeidsplasser lokalt. Men globaliseringen skaper også store fordeler, alt fra kunnskap og teknologideling, til menneskelig samhandling. Så vi trenger globalisering, men ikke hvor den baserer seg på billig arbeidskraft og utnyttelse av miljøet, sier han.
 

 

 

Informasjonen ovenfor er ment som generell analyse og må ikke oppfattes som personlig investeringsrådgivning. Sparing i fond innebærer risiko ved at sparingen din kan både øke og falle i verdi, og det er ikke sikkert at du får igjen det investerte beløpet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. 

 

Fondsmagasinet har fått sin egen app - hent den her!

MyInvest er en app fylt med artikler om investeringer, fond, markeder og bærekraftig sparing.

Er du klar for å dykke ned i investeringenes verden?