Å takle globale sosiale problemer krever ikke bare omfattende internasjonalt samarbeid og kunnskapsutveksling mellom eksperter, men også kapital. Den gode nyheten ifølge FN, er at kapitalen som trengs for å takle flere av disse utfordringene allerede eksisterer - pengene trenger bare å kanaliseres og investeres i løsninger som bidrar til å oppnå FNs globale mål for bærekraftig utvikling. Flere av målene, f.eks. nr. 13, å stoppe klimaendringer, eller nr. 6, rent vann og sanitæranlegg for alle, gjelder ikke bare for klima og miljø, men har selvfølgelig også en mer langsiktig innvirkning på samfunnsutviklingen. For eksempel påvirkes millioner av mennesker over hele verden av global oppvarming og ekstreme værforhold.
De fleste bærekraftsmålene tar sikte på å løse sosiale og humanitære problemer. Og selv om det ofte er naturkatastrofer som ifølge FN tvinger folk til å flykte, er det åpenbart at mennesker i konflikt eller sult-rammede områder er de som blir hardest rammet av konsekvensene av klimaendringene.
Selskaper og investeringer blir en viktig del av løsningen
Meningen om selskapers rolle i samfunnet har endret seg mye de siste tiårene. På 1970-tallet presenterte New York Times Milton Friedmans (nobelpristager i økonomi) sitt syn på at selskaper hadde et eneste formål: å generere mest mulig fortjeneste for sine aksjonærer. Denne høsten, 50 år etter at den såkalte Friedman-doktrinen ble lansert, publiserte nytimes.com et tilbakeblikk, der man inviterte inn noen næringslivseksperter for å kommentere doktrinen i en moderne kontekst. Flere av disse ga uttrykk for at de fant Milton Friedmans syn ikke bare motstridende, men også smalt og kortsiktig - også sett fra et aksjonærperspektiv.
I 2015 ble verdens ledere enige om i felleskap å forsøke å skape en mer bærekraftig framtid for både kloden og økonomien,ved å forplikte seg til Paris-avtalen, og FNs 17 globale mål for bærekraftig utvikling, som alle adresserer de globale utfordringene. Allerede i 2015 var det klart at investeringer for tusenvis av milliarder dollar ville bli nødvendig for å nå målene. FNs mål er universelle, noe som betyr at vi alle - både fattige og rike land, samfunn, selskaper og enkeltpersoner - må hjelpe til for å nå målene.
Og faktum er at forholdene har endret seg mye siden den gang. I dag vurderer flere og flere globale investorer ikke bare økonomiske data, men også faktorer som miljø, samfunnsansvar og forretningsetikk (ESG) i sine investeringsbeslutninger. I følge den Europeiske Foreningen for Fondsselskaper og Kapitalforvaltere, EFAMA, ble nesten halvparten av alle forvaltede eiendeler i Europa investert med en eller annen form for ESG-vurdering allerede ved utgangen av 2019. I 2020 leverte ESG-investeringer i gjennomsnitt bedre avkastning enn markedet som helhet, noe som har økt etterspørselen etter investeringer med bærekraftige kriterier betraktelig.
Men det må mye mer til
Allikevel er vi langt fra den totale investeringen som ifølge FNs estimater er nødvendig for å oppnå bærekraftsmålene. European Environment Agency sier at EU må finne ny investerbar kapital i størrelsesorden 1 billion EUR per år for å oppnå EUs egne klima- og energiforsyningsmål innen 2030. For å påvirke investorer i en mer bærekraftig retning introduserer EU nye regler for hva som kan kalles og rapporteres som en bærekraftig investering.
Selv om økt global bevissthet, økt interesse fra investorer, og nye reguleringer har ført til at mer privat kapital blir kanalisert til for eksempel klima- og miljøløsninger, er det fortsatt behov for mye mer. Spesielt hvis vi skal lykkes med å løse de sosiale problemene som påvirker menneskers velvære over hele kloden.
