h
Av:
Stein Korterud

Thina Saltvedt om fremtiden for oljeindustrien

Vi har den senere tiden opplevd store svingninger i oljeprisen, blant annet på grunn av koronakrisen, vanskelige OPEC- forhandlinger, og ikke minst overfylte oljelagre. Fondsmagasinet har derfor spurt Nordeas profilerte energiekspert, Thina Saltvedt, om den nåværende situasjonen for oljeindustrien, og hva som vil skje fremover når alternative fossilfrie energikilder for alvor banker på døren?

Men aller først, hva er hovedårsaken til den svært volatile oljeprisen vi opplever nå?

- Årsaken til at oljeprisen har kollapset er todelt. Oljemarkedet er mer eller mindre truffet av to lynnedslag samtidig, koronapandemien på etterspørselssiden og priskrigen mellom Saudi Arabia og Russland på tilbudssiden. 

At markedet blir truffet fra to hold samtidig gjør det også vanskeligere å finne en kur som kan motvirke de negative effektene – også fordi dette påvirker markedet i ulik grad tidsmessig.

Først falt oljeprisen som følge av en historisk kollaps i etterspørselen etter olje. Koronapandemien har ført til at svært mange fly nå står på bakken og at rundt 1 milliarder mennesker har blitt påvirket av reiserestriksjoner. Konsekvensen ble at rundt 30 prosent av verdens samlede oljeetterspørsel mer eller mindre ble visket vekk i løpet av noen uker i mars. Vi har aldri opplevd et lignende fall i oljeetterspørselen noen gang tidligere.

 

Vil ikke de lave oljeprisene lede til økt forbruk av olje?

- Denne gangen har det blitt annerledes. Lavere oljepriser gir vanligvis et insitament til å øke forbruket av oljeprodukter som bensin og diesel. Men siden 60 prosent av verdens oljekonsum går til transport, og de fleste fly står på bakken og over 1 milliard mennesker er påvirket av lock-downs, karantener og isolasjon, så har ikke prissignalene stimulert etterspørselen. Folk kan rett og slett ikke reise mer selv om prisene er lavere.

Verdens oljeetterspørsel er igjen ventet å øke hvis ikke verdensøkonomien går inn i en dyp resesjon. Etter hvert som vi får bukt med koronapandemien, og vi ser at økonomiene sakte stabler seg på beina igjen, vil også behovet for energi ta seg opp. Vi ser jo allerede økt aktivitet i Kina og at flere europeiske land og amerikanske stater har begynt å planlegge en gjenåpning av samfunnet.

Likevel diskuteres det nå om koronapandemien kan få mer varige følger for verdens oljeetterspørsel. Våre reisevaner og bruk av nettbasert kommunikasjon kan ha blitt permanent endret. Det kan bety at verdens oljeforbruk aldri vil nå tilbake til gamle høyder på rundt 100 millioner fat om dagen, som var forbruket ved starten av 2020.

 

 

h
Thina Saltvedt
Chief Analyst - Energiekspert

Kan Russland og Saudi Arabia ha en felles interesse av å redusere produksjonen av amerikansk skiferolje, da skiferoljeprodusenter er avhengig av en forholdsvis høy oljepris for at produksjonen skal lønne seg? eller er det litt som om at «alle kriger med alle » i dagen situasjon?

- Samtidig med at pandemien raskt spredte seg fra Kina til andre oljeslukende områder som Europa og USA, startet en oljepriskrig mellom to av verdens største oljeproduserende nasjoner- Russland og Saudi Arabia. Den kan se ut til å være basert på en mer langvarig endring i konkurransesituasjonen i oljemarkedet.

Oljepriskrigen startet som følge av at Russland ikke lenger ønsket å bidra i OPEC + samarbeidet som kom i stand i desember 2016. Etter oljekrisen i 2014, og to påfølgende år med lave oljepriser, måtte OPEC be om hjelp utenfra for å klare og kutte oljeproduksjonen nok til å få balanse i oljemarkedet og oppnå høyere priser. Det koordinerte oljeproduksjonskuttet ga resultater og oljeprisen steg. Utfordringen for OPEC + landene var bare det at høyere oljepriser trigget en rask økning i skiferoljeproduksjonen i USA. I mars 2020 sa derfor Russland nei til å bidra til ytterligere kutt i oljeproduksjonen, da dette ga USA økt dominans i markedet. Saudi Arabia svarte med å åpne kranene og senke prisene til de asiatiske kundene. 

Vil Saudi Arabia klare å presse ut en stor nok del av den russiske oljeproduksjonen slik at de blir tvunget tilbake til et kuttsamarbeid?

- Det er ikke Russland som vil ryke ut først, men skiferprodusentene i USA. Spørsmålet er hvor lenge skiferprodusentene kan tåle lave oljepriser før flere må stenge ned produksjonen og i verste fall går konkurs. I følge Bloomberg trenger de fleste skiferprodusentene en oljepris på over 45 dollar fatet for å gå "break even". Skiferprodusentene er ofte små og mange har en anstrengt likviditet, derfor har vi allerede sett at antall innleide rigger har falt kraftig, oljeproduksjonen har begynt å falle, og mer en ett selskap har alt blitt begjæret konkurs.

Saudi Arabia har kanskje verdens laveste oljeproduksjonskostnader så de kan klare seg med priser under 10 dollar fatet. Derimot trenger de en oljepris på over 80 dollar fatet for å få sine nasjonale budsjetter til å gå rundt, men de kan bruke av de nasjonale oljefondene en periode for å skvise andre dyrere produsenter ut av markedet. Russland derimot trenger ikke mer enn nærmere 40 dollar fatet for å få sine nasjonale budsjetter til å gå rundt, men har høyere produksjonskostnader enn Saudi Arabia, men lavere enn USA.

Selv om priskrigen startet mellom Saudi Arabia og Russland, har de begge både markedsmessige og politiske motiver for å straffe USA med lavere oljepriser og lavere markedsandeler. USA ble i 2014 verdens største oljeprodusent. Skiferoljeproduksjonen i USA har ikke bare blitt en netto eksportør av olje, men har også endret det politiske maktbildet. En av årsakene til at oljekuttavtalen mellom Russland og Saudi Arabia ble tatt opp igjen bare to uker etter at den var innført, var ikke bare det enorme bortfallet av oljeetterspørsel, men også et betydelig politisk trykk fra USA. Selv om forholdsvise lave oljepriser er viktig for Donald Trump i et valgår, har han også mange støttespillere i oljesektoren som nå vil miste mange arbeidsplasser som følge av den lave oljeprisen. Det er derfor viktig for presidenten å få oljeprisen opp til et nivå som kan støtte skiferoljenæringen.

h
Prisutvikling: Nordsjøolje Brent Spot, per 12. mai 2020, kilde E24

Akkurat nå er den globale økonomien satt litt på pause og etterspørselen etter olje faller dramatisk. Vil dette bli den største krisen vi har sett i oljeindustrien på svært lenge? Og hvordan vil dette påvirke de mange arbeidsplassene på norsk sokkel?

- De lave oljeprisene vil ha en dramatisk effekt på oljeinvesteringene. Mange av oljeselskapene har allerede rapportert at de vil kutte betydelig i oljeinvesteringene i 2020 og 2021 - et sted mellom 30 og 45 prosent. Dette gjelder også på norsk sokkel.

Dette vil selvfølgelig også få store konsekvenser for hele den norske oljesektoren. Når oljeproduksjonsselskapene kutter investeringene i nye prosjekter så vil behovet for oljeservice- og leverandørtjenester også falle kraftig. Det betyr at etterspørselen etter seismikk, rigger og skip vil reduseres, og at selskapene må permittere, og i verste fall si opp mange ansatte. Myndighetene har nå iverksatt tiltak for å hjelpe oljenæringen igjennom koronakrisen for å sikre at ikke for mange arbeidsplasser går tapt, og at kunnskap og kompetanse ikke forsvinner.

Vi har sett noen spådommer om at vi snart kan se slutten på oljealderen - kan du utdype dine vurderinger rundt det mer langsiktige bildet for oljemarkedet, og hvor lenge verden vil være avhengig av en oppegående oljeindustri, sett opp mot fremtidige mer klimavennlige fossilfrie energiløsninger?

- Det er viktig å huske på at oljenæringen var under press før koronapandemien tok overhånd over verdensøkonomien og verdenssamfunnet. Når verden gradvis kommer seg ut av pandemien vil oljenæringen stå overfor tre store endringer som vil prege markedet og prisene på sikt. Disse tre endringene er:

  • Oljemarkedet og oljeprisen styres ikke lenger av et mektig OPEC kartell, men i økende grad av tre store aktører – Saudi Arabia, Russland og USA.
  • Verdens oljeforbruk skal drastisk ned de neste 20-30 årene for å motvirke klimaendringene og stoppe klimakrisen verden nå står inne i. Det betyr at oljeprodusentene må sloss mye hardere for å vinne kampen om å levere olje til en stadig krympende kundebase.
  • Med klimarisiko høyt på agendaen og tre oljepriskollapser i løpet av 12 år, vil det bli stadig vanskeligere å tiltrekke seg investorer og kapital for å finansiere nye prosjekter. Med lavere oljepris vil også oljesektorens superavkastning bli truet.  

- Utsiktene for når verden ser en topp for oljeetterspørselen rykker stadig nærmere. Etter mine beregninger vil oljeetterspørselen nå en topp mellom 2025 og 2030, for deretter å avta. Den viktigste årsaken til dette er blant annet elektrifisering av transportsektoren, et kraftig fall i kostnadene på sol, vind og batteriteknologi. Andre typer drivstoff vil prege markedet, som for eksempel hydrogen. Dette kan bety økt usikkerhet og nye perioder med store svingninger i oljeprisen, også etter pandemien. Oljeselskapene må belage seg på flere perioder med lavere oljepriser.

Mange oljeselskaper, spesielt de europeiske, har derfor allerede begynt transformasjonen for å bli energiselskaper med en bredere sammensatt portefølje. Flere selskaper har allerede begynt å investere i fornybare energi kilder, infrastruktur eller andre lavkarbonløsninger. I tillegg har flere selskaper blitt lagt under press av finansaktører, energiforbrukere, selskaper og miljøorganisasjoner om å kutte utslipp, for å legge om forretningsstrategien i tråd med Parisavtalen. Det er derfor viktig at oljeselskapene ikke stopper transformasjonen, som følge av krisen vi nå er inne i.

Men vil ikke investeringene i fornybar energi og grønne løsninger stoppe opp med koronakrisen og lave oljepriser?

- Jeg tror at fornybar industri har et mye mer robust utgangspunkt nå, sammenlignet med tidligere kriser, og kan til og med ha et bedre utgangspunkt enn fossile energikilder som olje.

På kort sikt vil selvfølgelig fornybar energi preges av koronakrisen. Mange prosjekter som var ventet å starte opp er satt på hold eller skjøvet ut i tid om følge av pandemien. Lave energipriser og el-priser gjør det mer utfordrende å sikre en positiv inntjening, og det er en viss risiko for at stater og selskaper kan redusere klimaambisjonene som følge av de store økonomiske utfordringene pandemien medfører. Det er også en risiko for at de store oljeselskapene som nå må kutte drastisk i investeringene vil måtte kutte noe i sine satsinger på fornybar energi og grønn infrastruktur, men så langt har flere av de store oljeselskapene vist at de fremdeles har stort trykk på oppbyggingen av fornybare energi. 

"Jeg tror at fornybar industri er mye bedre rustet nå, sammenlignet med tidligere kriser, fordi:"

  • Kostnadene for å produsere sol og vind har falt markant og fornybar energi er mye mer konkurransedyktig nå sammenlignet med kull, gass og kjernekraft, enn det det var i 2008. Stadig flere steder i verden utkonkurrerer sol og vind fossil energi som følge av lave produksjonskostnader uten subsidier.
  • Kostnadene for å produsere batteriteknologi har falt kraftig siden 2014 i tillegg, at kostnadene på sol og vind har falt kraftig. Det gjør at el-transport nå er mye mer konkurransedyktig, sammenlignet med perioden med lave bensinpriser i 2014-15. Men el-transportsatsingen avhenger fremdeles av at politikerne i flere land ikke skrinlegger satsingen på el-transport.
  • Det er en mer grunnleggende støtte til fornybar industri nå sammenlignet med 2008 og 2014. Teknologien er mer moden og kjent, også for investorer og finansmarkedet.
  • Fornybare energiprosjekter er oftest kapitalintensive og en lang periode med lave renter er derfor fordelaktig.
  • Vi vet ikke hva de langsiktige effektene av koronakrisen gjør med hvordan vi organiserer oss. Det kan være at endringene vi har vært nødt til å gjøre som følge av koronakrisen blir av mer varig karakter – rett og slett at vi vil reise mindre i fremtiden. Det kan gjøre at etterspørselen etter olje, hvor 60 prosent brukes til transport, kan få en mer varig endring hvis vi fortsetter å bruke web løsninger istedenfor fysiske møter, også fremover.
  • Det siste 1,5 år har vi sett en raskt voksende interesse blant finansaktører for bærekraft og klima. Flere har begynt å selge seg ut av fossil energi både som følge av en økende risiko for "stranded assets", men også fordi risiko og muligheter til det grønne skiftet har blitt løftet opp på agendaen. Det stilles i økende grad spørsmål om hva slags avtrykk den samlede aktiviteten et selskap har på samfunnet. Økt fokus på bærekraft og klima gjør at flere i finansmarkedet og bedrifter nå ser mot fornybar energi.
  • Oljeprisen har kollapset tre ganger i løpet av 12 år og vi ser økende usikkerhet i forhold til hvem som vil styre oljemarkedet og oljeprisen fremover. Det er store endringer i maktbalansen sammenlignet med 2008 og 2014. USAs voldsomme vekst i skiferproduksjon har gjort at USA til en netto eksportør av olje. Russisk oljeproduksjon ble halvert etter oppløsningen av Sovjetunionen, men er nå tilbake på nivåene vi så før oppløsningen. Dette betyr at OPEC ikke lenger styrer markedet alene, men at konkurransen om markedsandeler og kontroll nå styres av tre store maktfaktorer – Saudi Arabia, Russland og USA. Det vil utfordre produksjonskuttsamarbeidet mellom OPEC og de andre. I tillegg må verdens forbruk av olje ned på sikt hvis vi skal nå Parisavtalen. Det betyr økende konkurranse om hvem som skal levere den oljen verden vil etterspørre fremover.
  • Det viktige klimatoppmøtet COP 26 hvor landene som har signert Parisavtalen skal løfte ambisjonene ytterligere, har blitt utsatt til neste år. Det gir landene litt mer tid, slik at vi forhåpentligvis innen den tid har fått bedre kontroll på pandemien. Da kan man forberede seg til møtet og sette mer ambisiøse mål for hvordan man skal nå Paris målene. Bakdelen med at møtet ble utsatt er selvfølgelig at man har kortere tid på å nå målene.

Informasjonen ovenfor er ment som generell analyse og må ikke oppfattes som personlig investeringsrådgivning. Sparing i fond innebærer risiko ved at sparingen din kan både øke og falle i verdi, og det er ikke sikkert at du får igjen det investerte beløpet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. 

Fondsmagasinet har fått sin egen app - hent den her!

MyInvest er en app fylt med artikler om investeringer, fond, markeder og bærekraftig sparing.

Er du klar for å dykke ned i investeringenes verden?