kvinna vid dator
Av:
Annika Hagstedt

Hva er et rentefond?

Interessen for å investere i rentefond er økende, kanskje fordi investeringer i rentefond vanligvis er mindre risikabelt sammenlignet med å investere i aksjefond. Men hvordan fungerer ulike typer rentefond, og hva kan være smart å tenke på for deg som vil investere i rentemarkedet? I denne artikkelen prøver vi å arbeide ut konseptene ved hjelp av Nordeas investeringsstrateg Carl Bergdahl og Nordeas sjef for den svenske renteforvaltningen, Anette Eineljung.

Obligasjoner
Carl Bergdahl
Carl Bergdahl
Investeringsstrateg i Nordea

Som fondssparer er investeringer i forskjellige aktivaklasser som aksjefond og rentefond et godt grunnlag for sparing tilpasset ulike markedssituasjoner. I tillegg til at du som fondssparer får en god risikospredning, fungerer rentefond som "støtdempere" i spareporteføljen din når aksjemarkedet faller. Rentefond investerer i ulike typer obligasjoner og risikograd.


Hva er en obligasjon og hvorfor er det flere typer obligasjoner? 

En obligasjon er i utgangspunktet et lån - der kjøperen av obligasjonen låner ut penger til den som utsteder obligasjonen. Til gjengjeld mottar den eller de som kjøpte obligasjonen en rente, sier Carl Bergdahl, som er investeringsstrateg i Nordea.

Ulike typer obligasjoner gir varierende rente (avkastning). Obligasjoner med lav risiko, utstedt av for eksempel den norske staten, gir en lav forventet avkastning. I den andre enden har vi obligasjoner som et utstedt av selskaper, som har høyere risiko og høyere forventet avkastning. Obligasjoner utstedes med forskjellige løpetider, det vil si til tidspunktet for når lånet forfaller.

Ulike typer av rentefond

Korte obligasjonsfond (tidligere pengemarkedsfond) –  er fond som har en gjennomsnittlig gjenværende løpetid (målt som rentedurasjon) på mindre enn 1 år. Fondene investerer i korte norske renteinstrumenter.  Et eksempel er Nordea Kort Obligasjon

Lange obligasjonsfond – investerer i obligasjoner utstedt av norske banker, finansinstitusjoner og industriselselskaper. Et eksempel er Nordea Obligasjon Stars , hvor fondets rentedurasjon vil være mellom 1-5 år. 

Globale rentefond – investerer nesten bare i obligasjoner utstedt av ulike selskaper, som Nordea European Corporate Stars Bond Fund eller Nordea Global High Yield.

I Nordea tilbyr vi også fond som investerer i mange typer av rentebærende obligasjoner i ett fond, som Nordea Plan Rente. Det er et fond som investerer i både korte og lange obligasjoner, i selskapsobligasjoner og i High Yield obligasjoner, som er obligasjoner med høyere kredittrisiko og høyere avkastningspotensiale.

Anette Eineljung, räntechef Nordeas fondförvaltning
Anette Eineljung
Leder av Nordeas svenske renteforvaltning

Hva er forskjellen på en aksje og obligasjon? 

Den største forskjellen mellom å investere i obligasjoner sammenlignet med aksjer er at en obligasjon har en fast løpetid og har generelt lavere risiko enn aksjer. Hvis et selskap går konkurs har obligasjonseiere en prioritet foran aksjeeiere til å få penger ut av et konkursbo. Dette er en viktig forskjell som gjør det mindre risikabelt å eie en obligasjon, sammenlignet med å eie en aksje, sier Anette. En investering i et rentefond er også en måte å utstyre deg med forskjellige typer scenarier i finansmarkedene. Vår ambisjon er å lage rentefond som vil fungere i forskjellige markedsscenarier, og som kan levere en så god risikojustert avkastning som mulig.

Hvordan skapes avkastningen i en renteinvestering/obligasjon? 

Avkastningen på renteinvesteringer består av to deler: den faktiske renten, eller kupongen, som du mottar når du låner ut penger, og prisen på selve obligasjonen, sier Carl.

1. Rentesats (kupongrente)
Som långiver får du en kontinuerlig rente for å låne ut penger. Når du eier aksjer får du en del av selskapenes fortjeneste i form av utbytte fra selskapene, de som eier obligasjoner får en betaling på samme måte, en kupongutbetaling. Ordet kupong kommer fra tiden da obligasjonen var fysisk, det vil si at obligasjonen var et papir med kuponger som ble kuttet og byttet mot betaling. I eksemplet nedenfor illustrerer vi en tre-årig kupongobligasjon med en årlig rente på 8%, med kvartalsvise kupongbetalinger.

kupong

I eksemplet her får du 2% i rente 4 ganger per år. Når obligasjonen forfaller etter tre år får du tilbake det utlånte beløpet, pluss den siste kupongutbetalingen på 2%. 

Renten du får for å låne ut penger er i seg selv en kilde til avkastning, men vi får også en avkastning, eller kan miste en avkastning, når kursen på selve obligasjonen beveger seg.

2. Kursen (prisen) på en obligasjon
Siden en obligasjon kan kjøpes og selges i et åpent marked, trenger man også en kurs som obligasjonen skal kjøpes og selges for. I rentemarkedet kjøpes og selges obligasjoner til en markedskurs som reflekterer tilbud og etterspørsel etter penger. I motsetning til aksjemarkedet der kursene er notert i for eksempel kroner, uttrykker aktørene i rentemarkedet kursen som avkastningskravet, eller den renten som man er villig til å kjøpe og selge obligasjonen for.

Hva slags risiko har du i forbindelse med renteinvesteringer i et rentefond? 

Det er fremfor alt to risikoer som du bør ta hensyn til når du investerer i rentemarkedet og som påvirker kursen eller prisen obligasjonen kan kjøpes eller selges for. Det er renterisiko og kredittrisiko, sier Carl.

Renterisiko måler hvor følsom obligasjonens kurs er for endringer i markedsrenten. Høyere renter gir høyere avkastning, men for obligasjoner med lengre løpetid vil økte markedsrenter bety at verdien vil synke på kort sikt, ettersom de langsiktige rentepapirene som alt er i fondet blir mindre verdifulle.

Durasjon eller varighet er et vanlig mål på renterisiko og er et veid gjennomsnitt av den gjenværende løpetiden av fondets rentebærende verdipapir, målt i dager. Følgelig har lange obligasjonsfond en høyere durasjon enn korte obligasjonsfond.

Kredittrisiko er den andre risikoen vi ofte forbinder med renteinvesteringer. Alle som låner ut penger til en utsteder, må også kunne føle seg trygge på at de kan betale tilbake lånet. Dette anses som en kredittrisiko. Enkelt sagt kan forskjellige utstedere av rentepapirer deles inn i kategorier som reflekterer hvor sannsynlig det vil være at de tilbakebetaler lånet sitt. Norske statsobligasjoner anses for garantert tilbakebetaling, og derfor får du lavest rente på disse. Selskapsobligasjoner derimot har vanligvis høyere kredittrisiko og således høyere kupongrente.

Hvordan vet du om et selskap kan tilbakebetale sitt lån? 

Når vi i Nordeas rentefond primært investerer i bolig- og selskapsobligasjoner, foretar vi en vurdering av selskapets tilbakebetalingskapasitet. Selskapenes kredittnøkkeltall, som gjeldsgrad og kontantstrøm er viktige parametere. Vi stoler ikke bare på kredittinstitusjoner, men gjør alltid våre egne vurderinger av selskapene vi investerer i. Det er også andre risikoer som kan påvirke selskapenes kredittverdighet, blant annet hvor godt selskapene lever opp til kravene om miljø, samfunnsansvar og eierskapsstyring (ESG-risiko). Disse risikoene har blitt mer og mer aktuelle de siste årene, og er nå en naturlig del av vår analyse av selskapene når vi kjøper obligasjoner til rentefondene, fortsetter Anette.

Det er også flere ratingbyråer som vurderer og rater kredittverdigheten til forskjellige obligasjonsutstedere. En av de mest kjente er Standard & Poor's (S&P). Den høyeste ratingen hos S&P er AAA, og der finner vi for eksempel den norske staten. Nederst er ratingen D, som står for mislighold som i verste fall betyr konkurs.

H

 

Etter BBB- i tabellen går det en avgrensning. Ratinger over linjen kalles Investment Grade (IG) og de under kalles for High Yield, eller høyrenteobligasjoner. Mange fond investerer i IG- selskapsobligasjoner, mens noen fond består utelukkende av høyrenteobligasjoner. Du som investerer i et rentefond vil således få lavere rente ved å investere i IG selskapsobligasjoner, sammenlignet med høyrenteobligasjoner, som har høyere risiko og høyere forventet avkastning.

Grønne og sosiale obligasjoner
En relativt ny type obligasjoner er såkalte grønne obligasjoner. Her låner selskaper penger som er øremerket til et bestemt miljøprosjekt. Dette segmentet vokser sterkt. Det er også sosiale obligasjoner der pengene går til sosiale prosjekter som f.eks da Anette og hennes team investerte i sosiale obligasjoner for å lindre de økonomiske og sosiale konsekvensene av covid-19-pandemien. Hovedsakelig innen helsevesen, utdanning og finansiering for små bedrifter.

- Hensikten med investeringene har vært forettningsmessige, så vi har kjøpt obligasjonene for at de skal gi avkastning. Og så langt har det gått bra, vi kjøpte dem til en høyere rente enn andre obligasjoner på markedet med lignende kredittvurderinger og løpetid. Samtidig har pengene gått til å investere i noe godt, en ren vinn-vinn-situasjon, avslutter Anette.

 

Informasjonen ovenfor er ment som generell analyse og må ikke oppfattes som personlig investeringsrådgivning. Sparing i fond innebærer risiko ved at sparingen din kan både øke og falle i verdi, og det er ikke sikkert at du får igjen det investerte beløpet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. 

Fondsmagasinet har fått sin egen app - hent den her!

MyInvest er en app fylt med artikler om investeringer, fond, markeder og bærekraftig sparing.

Er du klar for å dykke ned i investeringenes verden?