Det sies at den første grønne obligasjonen egentlig var en obligasjon utstedt av Den europeiske investeringsbanken allerede i 2007 under navnet Climate Awareness Bond. En obligasjon dedikert til å fremme fornybar energi og prosjekter for utvikling av energieffektive teknologier. Verdensbanken utstedte sin første grønne obligasjon i 2008, spesielt utviklet for en rekke skandinaviske investorer i samarbeid med SEB.
En grønn obligasjon er en obligasjon hvor kapitalen brukes til ulike former for miljøprosjekter. Dette betyr at utstederen av en grønn obligasjon bruker den lånte kapitalen til å finansiere spesifikke prosjekter eller eiendeler som er klassifisert som grønne, og når de utsteder obligasjonen, skal man beskrive hva pengene skal brukes til.
Så langt er det ikke så komplisert. Det som imidlertid er vanskelig, er å bestemme hva som er grønt eller bærekraftig. Men gjennom årene har ikke bare etterspørselen etter disse obligasjonene vokst, men også kunnskapen og retningslinjene som omgir dem. Markedet har utviklet standarder for grønne obligasjoner, for eksempel ICMA Green Bond Principles, og innen EU arbeides det med å regulere grønne obligasjoner gjennom EU Green Bond Standard, noe som vil gjøre det lettere for investorer å sikre at de grønne obligasjonene virkelig oppfylle det de lover.
Et viktig instrument for å nå bærekraftige mål
EU ser på disse obligasjonene som et viktig instrument i arbeidet med å nå klimamålene i Paris-avtalen, som sier at global temperaturøkning skal begrenses til under 1,5-2 grader Celsius sammenlignet med førindustrielle nivåer. Det anses at det finansielle systemet har en viktig rolle i klimaendringene fordi det vil være nødvendig med store mengder kapital og nye finansielle produkter og instrumenter for å finansiere endringen. Og FN har på sin side utpekt grønne obligasjoner som "et av de viktigste verktøyene for å finansiere lavkarbon, klimabestandige investeringsmuligheter."
Og det finansielle systemet ser ut til å være på rett spor, spesielt her i Norden. Siden den første grønne obligasjonen ble utstedt, har markedet vokst enormt.
Thede Rust
Forvalter av Nordea Nordea Global Green Bond Fund, sammen med Anton Nykvist og Sascha Stallberg
Nordea lanserer Global Green Bond Fund
Nordea har i mange år investert i grønne obligasjoner på tvers av mange av våre fond og strategier. Men nå er det på tide å starte et fond som har disse grønne investeringene som sitt hovedfokus. For å finne ut mer om det nye fondet, møtte vi fondets porteføljeforvaltere og gav dem følgende spørsmål.
Hvilken type investeringer vil fondet gjøre?
- Fondet vil primært investere i grønne obligasjoner, knyttet til et spesielt miljøprosjekt. Minst 70 prosent må investeres her. Men vi vil også investere i såkalte sosiale obligasjoner, som også er knyttet til spesifikke prosjekter, men her med løsninger på sosiale utfordringer som mål. Dette kan være prosjekter som fremmer bedre folkehelse eller bekjemper fattigdom, sier Thede Rüst som sammen med Anton Nykvist og Sascha Stallberg er porteføljeforvaltere av det nye fondet.
- En annen komponent i fondet vil være såkalte bærekraftige obligasjoner, fortsetter Thede Rüst. Dette er obligasjoner som ikke er knyttet til et bærekraftig prosjekt, men der utsteder på selskapsnivå har visse bærekraftige mål. Et eksempel kan være et selskap som har satt ambisiøse mål for å redusere karbondioksidutslippene, sier han.
Hvem kan utstede en grønn obligasjon?
- I begynnelsen var det hovedsakelig stater, kommuner eller andre institusjoner som utstedte grønne obligasjoner. De siste årene har selskaper også begynt å utstede disse. Det er rett og slett i stor grad utstedere vi er vant til fra handel med tradisjonelle obligasjoner, sier Thede Rüst.
Hvilke geografiske områder vil fondet investere i?
- Dette er et globalt fond, så vi vil investere globalt. Men viktig å trekke frem er de investeringene vi kan gjøre i såkalte fremvoksende markeder. her er det ekstra store miljøutfordringer, så det er veldig viktig å være involvert og finansiere de miljøprosjektene som finnes i disse områdene, sier Sascha Stallberg.
- Grønne obligasjoner fra utstedere i fremvoksende markeder representerer fortsatt en liten del av det globale grønne obligasjonsuniverset og har dermed bare en liten vekt i referanseindeksen til fondet, fortsetter Sasha Stallberg. For å øke den geografiske diversifiseringen og den sannsynlige virkningen av porteføljen, inkluderer vi obligasjonsutstedere fra de fremvoksende markedene som følger FNs mål for bærekraftig utvikling.
Hvordan foregår investeringsprosessen?
- Dette er et samarbeid mellom porteføljeforvalterne og Nordeas team for ansvarlige investeringer. Vi som er forvaltere er ansvarlige for kunnskapen om markedet og for den økonomiske analysen. Teamet for ansvarlige investeringer analyserer selskapene fra et ESG-perspektiv. De analyserer og rangerer utstedere ut fra hvordan de håndterer forhold knyttet til miljø, samfunnsansvar og forretningsetikk, sier Anton Nykvist.
- Utstedere må ha en ESG-vurdering på minst B i henhold til vår egen skala. På denne måten sørger vi for at vi ikke investerer i noen grønne obligasjoner fra et selskap som kanskje kan ha et miljøprosjekt på gang, men som ellers ikke håndterer disse problemene tilfredsstillende, avslutter han.
Informasjonen ovenfor er ment som generell analyse og må ikke oppfattes som personlig investeringsrådgivning. Sparing i fond innebærer risiko ved at sparingen din kan både øke og falle i verdi, og det er ikke sikkert at du får igjen det investerte beløpet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning.
