R
Av:
Outi Ronnqvist

Fossilfri fremtid – verktøy for å skape positive endringer

Interessen for klimavennlige investeringer har steget markant de siste årene og med det også utbudet av fondsinvesteringer innenfor klima og miljø. Men det kan være vanskelig å forstå hvorfor fossilfrie fondsinvesteringer er et så viktig bidrag til en fossilfri fremtid.

Bærekraft
Global

Hvordan kan et fond være et verktøy for å fremme en overgang til en fossilfri fremtid? Hva er egentlig et fossilfritt selskap? Det er ingen klar definisjon av dette, så det er opp til alle å gjøre sin tolkning. 

I stedet for å forsøke å kategorisere investeringer som fossile eller fossilfrie, har flere eksperter i finans- og fondsbransjen valgt en mer helhetlig tilnærming ved å investere utelukkende i energiselskaper som gjør en innsats for å begrense global oppvarming, og heller selge seg ut av selskaper som gjør for lite.

Harry Granqvist
Harry Granqvist
ESG-analytiker i Nordeas Responsible Investments-team

Fondsmagasinet har intervjuet Harry Granqvist, senior ESG-analytiker i Nordea, for å høre mer. Han er med på å utvikle klimarelaterte analyseverktøy som hele finanssektoren kan ha nytte av.

Vi investerer i positive endringer

Harry, du og dine kolleger i Nordeas ansvarlige investeringsteam er eksperter i å vurdere klimapåvirkningen ved investeringer i fond. Du har gjort mange analyser for å finne ut hvordan man best kan begrense fossile utslipp. Hva er din konklusjon?

- I Nordea ønsker vi å fremme endringene som verden så sårt trenger for å begrense global oppvarming, og derfor er den viktigste konklusjonen at i våre fond må vi investere proaktivt i selskaper som leverer reelle endringer. Dette er selskaper som reduserer CO2-utslippene sine nok til å hjelpe oss med å nå Parisavtalens klimamål. De siste årene har flere selskaper lagt ambisiøse planer om å fase ut kull til fordel for alternative energikilder. Det er nettopp denne typen overgang vi trenger å fremme. Baksiden av medaljen er selvfølgelig at vi må slutte å investere i fossile selskaper som ikke er med på å begrense global oppvarming i den grad og tempo som trengs.

Alternativ energi
I Nordea har vi skjerpet reglene for fossile investeringer i våre bærekraftige fond for å tilpasse dem til klimamålene i Parisavtalen

Før vi dykker dypere inn i ulike metoder for å vurdere hvilke selskaper som leverer tilstrekkelig endring - de såkalte konverteringsklare selskapene, og hvilke selskaper som fortsetter å slippe ut store mengder CO2, er det verdt å minne om at konverteringen til en fossilfri fremtid er uunngåelig og det haster. Men det er også viktig å forstå at dette ikke handler om å true selskaper med deres eksistens. Tvert imot handler det om å få dem til å endre den grunnleggende måten de opererer på. Over to tredjedeler av de globale utslippene kommer fra fossilt brensel. Derfor er det selskaper i sektorer som er avhengige av fossilt brensel som trenger å endre seg mest. De må tilpasse seg raskt, og finanssektoren må bidra til å få fortgang i overgangen. Men for de fleste er ikke dette noe som skjer fra den ene dagen til den andre. For å sikre en strukturert overgangsperiode, må vi ha en langsiktig tilnærming og fokusere på samarbeid.

Problemet med fossile utslipp er heller ikke bare svart og hvitt. Vi vet at energiforbruket i moderne samfunn øker. I Norden vil vi for eksempel alltid ha behov for oppvarming om vinteren. Selv med store energieffektiviseringsforbedringer vet vi at det globale energiforbruket vil øke med minst 20% de neste 20 årene. Samtidig dekker den nåværende grønne energiproduksjonen bare rundt 20% av det globale energiforbruket. Så vi må gi selskapene tid til å tilpasse seg og investere i moderne og noen ganger veldig dyre grønne forretningsmodeller og teknologier. Samtidig må vi sende en klar melding til de selskapene som ikke vil gjøre disse investeringene.

Hvis vi bare ekskluderer selskaper på grunnlag av deres nåværende utslipp eller bruk av fossile brensler, vil vi helt overse deres innsats for å gjennomføre konverteringen, og vi vil ikke være i stand til å skille mellom selskaper som ønsker og er klare for en konvertering, og de som ikke er det.

"Over to tredjedeler av de globale utslippene kommer fra fossilt brensel. Derfor er det selskaper i sektorer som er avhengige av fossilt brensel som trenger å endre seg mest."
Harry Granqvist, ESG-analytiker i Nordeas Responsible Investments-team

Stor global støtte

Hvorfor investere i selskaper som må omstille seg? 

Vi vet alle at klimaendringene er et problem vi må gjøre noe med nå. Derfor er det fornuftig at investorene går for et best mulig resultat på kortest mulig tid. I Nordea tror vi at den beste måten å begrense global oppvarming på, er ved å redusere CO2-utslipp fra fossilt brensel. Vi kan bare gjøre dette hvis vi anerkjenner at mange av morgendagens viktigste energileverandører nå er i en fase med å avvikle bruken av fossilt brensel. Men det er også viktig å huske på at i de fleste land vil det ta minst ti år før bruken av fossile brensler blir fullstendig stoppet. Derfor investerer vi i selskaper som hjelper til med å akselerere denne utfasingen, og selger oss ut av de selskapene som bremser den.

En annen fordel med å tilpasse investeringene til klimamålet i Parisavtalen er at den har sterk global støtte, da 197 land har sluttet seg til avtalen. Med vår nye tilnærming til bruk av fossile brensler sørger vi også for at midlene i Nordeas fond i "Bærekraftig fondsutvalg"  er tilpasset dette klimamålet.

Nordea og Maks 2°C

Klima og miljø er kommet øverst på dagsordenen i Nordea sitt arbeide for en fossilfri fremtid. Vi arbeider målrettet for å tilpasse Nordea sine fond i "Bærekraftig fondsutvalg" til klimamålene i Parisavtalen. Det gjør vi blant annet ved å sikre at selskapene i Nordeas fondsporteføljer bidrar i innsatsen for å holde den globale oppvarmningen til under 2 grader – sammenlignet med nivået før industrialiseringen.

I 2020 forpliktet vi oss til Transition Pathway Initiative (TPI), et investorstyrt initiativ, som analyserer og vurderer om selskaper med fossile utslipp er innstilt på et CO2-neutralt samfunn – eller ikke. TPI er i dag vårt viktigste redskap for å styre klima- og omdømmerisiko i Nordeas bærekraftige fond.

Er det også ulemper ved denne tilnærmingen?

- Vår tilnærming fungerer bare hvis vi har klimaeksperter som fokuserer på å følge utviklingen ved hjelp av passende verktøy og prosesser. Det krever ekspertkunnskap og ressurser for å forstå hvilke selskaper som gjør gode fremskritt og motsatt, og hva de bakenforliggende årsakene er for hvert selskap. Vi må også holde oss oppdatert på de nyeste klimaanalysene og regelverket og holde kontakten med selskapene slik at vi sørger for at de lever opp til forventningene.

Hvordan kan det gjøres i praksis på en troverdig måte?

- Vi mener, og det er viktig, at vurderingene og analysene er så gjennomsiktig som mulig og gjennomføres på grunnlag av nøye utviklede verktøy og indikatorer og i tråd med uavhengige industristandarder. I Nordea bruker vi for eksempel analyser fra Transition Pathway Initiative (TPI).

Det er et verktøy som måler i hvilken grad et selskap med fossile eiendeler er forberedt på overgangen. Vi bruker TPI for å forstå om selskapets strategi fremmer eller forhindrer oppfyllelsen av Parisavtalens klimamål. TPI har raskt blitt en målestokk for selskapenes klimainnsats. Siden TPI sine analyser har fokuset på fremtiden, heller enn historisk klimainnsats, kan investorer bruke dem som et viktig verktøy i deres innsats for å støtte tiltak med å løse klodens klimaproblemer.

I tillegg til TPI, finnes det en rekke andre klimarelaterte analyser. Derfor krever det kompetanse, erfaring og tid for å forstå hvilke som er mest nyttige for et bestemt selskap. Jeg er veldig glad for å gjøre min del i et team av prisvinnende eksperter som både har bidratt til og fulgt utviklingen av klimaindikatorer i mer enn ett tiår - det har i stor grad gjort mitt arbeid lettere.

Men det er også viktig å nevne at selv om volumet på klimadata øker kraftig, mangler vi fremdeles egnede verktøy og prosesser for å vurdere utviklingen i mange bransjer. Vi vil fortsette å bidra til utviklingen med vår erfaring, og forhåpentligvis vil finanssektoren snart ha enda bedre verktøy tilgjengelig for å ta gode klimavennlige investeringsbeslutninger.

 

 

 

Informasjonen ovenfor er ment som generell analyse og må ikke oppfattes som personlig investeringsrådgivning. Sparing i fond innebærer risiko ved at sparingen din kan både øke og falle i verdi, og det er ikke sikkert at du får igjen det investerte beløpet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. 

 

 

 

Fondsmagasinet har fått sin egen app - hent den her!

MyInvest er en app fylt med artikler om investeringer, fond, markeder og bærekraftig sparing.

Er du klar for å dykke ned i investeringenes verden?