Europeiske oljegiganter suser inn på det grønne markedet

Enorme verdiforskyvninger er i full gang i den europeiske olje- og energibransjen, og de største europeiske oljeselskapene prøver å overleve ved å spise seg inn i markedet for fornybar energi. Dette er mer eller mindre hvordan Anders Eldrup, tidligere direktør for Ørsteds forgjenger DONG, og enkelte oljeanalytikere skisserer situasjonen for de europeiske oljegigantene.

- Kolossale krefter er blitt sluppet løs etter at ledende økonomier som Kina, Japan og Sør-Korea bestemte seg for å investere i elbiler og bli klimanøytrale. Mye av etterspørselen etter olje vil falle bort, og vi vil se enorme verdiendringer de neste årene. Oljeselskapenes overlevelse avhenger av om de kan justere seg i tide, sier Anders Eldrup.

Han sammenligner med situasjonen da han var i forkant av den grønne overgangen i DONG, som begynte å fase ut kull i kraftverkene og solgte oljevirksomheten sin.

- I 2010 var DONG et ganske stort olje- og energiselskap i Europa, men tyske E.ON var verdt 8-10 ganger mer på grunn av deres kullkraftverk. I dag er Ørsted dobbelt så mye verdt som E.ON. Du risikerer noen kolossale verdiendringer hvis du satser på feil hest, sier Anders Eldrup.

Han er også rådgiver for Ørsteds danske konkurrent, Copenhagen Infrastructure Partners, og ser mange tegn på at store oljeselskaper som BP, Total, Shell og Equinor endrer seg. De vinner store anbud på havvindparker, også i USA og Nederland.

"Europas oljeselskaper har det travelt"

Analytiker Gero Farruggio fra Rystad Energy støtter Eldrups spådommer. Han leder konsulentselskapets avdeling for fornybar energi og følger de europeiske oljeselskapene nøye. Fram til 2020 opplevde han oljeselskapene som noe motvillige, men at de nå har snudd helt om.

Store europeiske aktører som Total, BP, Shell og Equinor har alle satt mål om å bli klimanøytrale i år innen 2050. Og de reviderer stadig kapasitetsmålene sine. Norske Equinor er et eksempel på dette.

- Equinor har et mål om en kapasitet på 17 GW fornybar energi innen 2030, og de har allerede nådd 14 GW. De vil mest sannsynlig øke sine mål med den nye konsernsjefen, som er veldig for fornybar energi, sier Gero Farruggio.

I følge Farrugio har franske Total gått forbi britiske BP, selv om BP vakte oppstyr i begynnelsen av året med sterke kunngjøringer om fornybar energi. Total har nylig satt et kapasitetsmål for 2030 på 35 GW.

- Total er nå et av oljeselskapene med størst kapasitet, og de har oppnådd sin posisjon gjennom oppkjøp og spesielt joint ventures. Alle selskapene flytter nå i økende grad til joint ventures. På denne måten er de selv med på å utvikle teknologiene i stedet for å kjøpe seg inn i dem, sier Gero Farruggio.

Solenergi, grønn hydrogen og batterisystemer

Analytikeren mener at selv om oljeprisene faller, har oljeselskapene nok penger til å takle de enorme investeringene. De har oppdaget et raskt voksende marked som ikke er mettet i det hele tatt. Samtidig vokser tilbudene og auksjonene for nye anlegg kraftig i størrelse.

- Innenfor solenergi går ting veldig fort. For noen år siden var 68 prosent av de anbudte prosjektene under 50 MW, men nå ser du prosjekter med solenergi fra 500 MW opp til 3 GW. Dette betyr at oljeselskapene ikke trenger å by på tusenvis av prosjekter for å nå sine mål.

Han spår at selskapene også vil satse på å produsere grønn hydrogen som en form for lagring av fornybar energi. De fleste av disse prosjektene er hybrider som krever både solenergi og vindenergi.

- Det vil være dusinvis av store prosjekter med grønne hydrogenanlegg de kommende årene, sier Gero Farruggio, og nevner det første grønne hydrogenprosjektet i Nederland, som Shell nylig vant foran nesen på Ørsted.

Batteriselskapene vil også investere massivt i batteriteknologien frem til 2030, mener Farruggio.

- Batterier blir en "game changer", og oljeselskapene er veldig interesserte. De vil definitivt gå inn i teknologien for å kunne lagre energi. Vi vil se store batterier ved siden av kraftverk som kjører døgnet rundt på fornybar energi.

Press på oljeeselskapene

Sjefanalytiker Thina Saltvedt hos Nordea peker på andre faktorer som gjør at oljeselskapene må tilpasse seg. Dette gjelder presset fra investorer og myndigheter, store kostnader for opprydding etter boreplattformer og lavere oljepris.

- Vi ser endringer hos investorer som er villige til investere i oljeselskaper, men bare hvis de begynner å endre produksjonen til grønn energi, og det holder ikke å bare si det. De må vise det med handling og legge konkrete planer for hvordan de skal bli klimanøytrale, sier Thina Saltvedt, som har olje, energi og bærekraft som ansvarsområde.

Samtidig mener hun at oljeselskapene er verdsatt feil. Dette skyldes både de lave oljeprisene og de veldig store oppryddingskostnadene som selskapene skubber foran seg.

- Oljeselskapene har kjøpt opp områder, for eksempel i Alaska, med håp om at de skal bli lønnsomme på et senere tidspunkt. Men dette har lavere oljepriser og amerikansk skiferoljeproduksjon satt en stopper for. Samtidig har diskusjonen nå begynt å komme om hvem som skal rydde opp etter oljefeltene. Det blir en helt ny industri å rydde opp i dette, og det blir dyrt, sier Thina Saltvedt.

Hun mener de store oljeselskapene er på et vendepunkt. Blant annet presses de av Paris-avtalen, som innebærer at vi skal halvere oljeforbruket.

- De må de ta et valg på om de vil endre seg eller ikke. De har kompetansen innen offshore-feltet, og havvind er en annen spennende mulighet. De må være tydelige på hvordan de innen 2030 vil bidra til å nå Parisavtalen og gå over til grønn energi. Det krever investorene.

Ørsted er oljeselskapenes drøm som partner

Analytikere er enige om at oljeselskapenes offensive inntog kan legge press på det danske energiselskapet Ørsted, som nylig har tapt flere anbud. Men samtidig er selskapet i en gunstig posisjon som en mulig partner.

- Oljeselskapene kan marginalisere økonomien i Ørsteds prosjekter, og dette presser selskapet til å komme seg inn i solenergi, og nye markeder som for eksempel i Asia. Men Ørsted er akkurat nå den mest attraktive partneren for ethvert oljeselskap, sier Gero Farruggio.

BP og Ørsted kunngjorde også 10. november 2020 at de sammen vil bygge et 50 GW elektrolyseanlegg for å produsere grønn hydrogen. BPs raffineri nordvest i Tyskland skal huse det, og en Ørsted-park i Nordsjøen skal levere strøm som brukes til å spalte vann i hydrogen og oksygen. Anlegget skal være klart i 2024.

Thina Saltvedt kaller Ørsted et godt eksempel på et selskap som har byttet fra olje til fornybar energi.

- De har vist at det er mulig, og konkurransen fra oljeselskapene vil presse dem, så de omstiller seg for å beholde lederposisjonen.

Amerikanske oljeselskaper henger etter

Nordea-analytikeren er enig med Gero Farrugio i at de største europeiske oljeselskapene skiller seg ut i en bransje som ellers henger etter.

- De små og mellomstore europeiske oljeselskapene vil fortsette med olje og gass, sier Saltvedt og viser til en studie som konkluderer med at bare en prosent av de totale investeringene i verdens oljeselskaper går over til fornybar energi.

Spesielt motviljen fra amerikanske selskaper spiller inn her, sier Gero Farrugio.

- Ingen av de amerikanske oljeselskapene har utviklet grønne aktiviteter. Bare Chevron er forpliktet til å utvikle fornybar energi for å drive anleggene, og målet er bare 500 MW. USA er håpløst bakpå, sier Gero Farruggio.