glad tjej i solstol
Av:
Cecilia Blomberg, Fondmagasinet

Slik påvirker været sparingen din

Mai ble en rekordvarm måned på sør og vestlandet og mange satte pris på høysommervarmen. Unormale temperaturer for årstiden får imidlertid konsekvenser, til og med for sparingen din.

Allerede tidlig i mai kom høysommervarmen inn over oss, med rekordmålinger mange steder. Samtidig var det kaldere enn vanlig i de sørlige delene av Europa, mens andre steder i verden så vi i mai ekstrem nedbør med flom og oversvømmelser som resultat. Det er vanskelig å si om dette ekstreme maiværet skyldes klimaendringer eller normale variasjoner i været. De fleste forskere er imidlertid sikre på at livsstilen vår påvirker den generelle utviklingen av klimaet.

Det er åpenbart at været har innvirkning på oss som mennesker. Iblant påvirkes vi på en positiv måte, som når vi kan ha badeferie hjemme i Norge i mai. Men ofte påvirker været oss også negativt. I de nordiske landene har mangelen på nedbør ført til ekstrem høy brannfare, mens flom andres steder i verden har rammet mange fattige, som mistet både hjem og levebrød.

Påvirker været investeringsbeslutningene våre?

Det har blitt forsket mye på om vi endrer adferd som investorer avhengig av om det er varmt, mye sol, mørkt eller om det regner mye. Det finnes studier som viser at været kan påvirke de generelle trendene i aksjekurser.

Professor William Goetzmann påstod for eksempel i en studie at profesjonelle kapitalforvaltere og investorer har en større tendens til å anse aksjer som overvurderte, og at det dermed er større sjanse for at de selger, dersom været ute er dårlig. Hvis dette stemmer, kan det også bety at vi som investorer har et ekstra positivt syn på utsiktene til de ulike selskapene, og gjerne investerer i dem, om solen skinner. Kansje var det derfor Oslo Børs hadde en positiv utvikling i mai måned.

Hva med avkastningen?

Vi ser en tydeligere sammenheng dersom vi ser på hvordan været påvirker verdien av investeringene våre. Det er ingen nyhet at ekstremvær kan lamme en hel økonomi og sette et helt land i gjeld, men omfanget av dette har økt dramatisk de siste tiårene.

Ifølge WWF medførte naturkatastrofer 5–6 ganger høyere kostnader i løpet av de første ti årene av dette århundret enn på 70-tallet. Dette er i henhold til WMOs rapport «Atlas of Mortality and Economic Losses from weather, climate and water extremes (1970-2012)». Hovedårsaken til dette er de økte kostnadene knyttet til flom og oversvømmelser. I forrige århundre lå kostnadene forbundet med slike naturkatastrofer på 6 936 milliarder norske kroner.   

Både stater, bedrifter og privatpersoner må være forberedt på at antallet ekstremværhendelser kommer til å øke, og må dermed iverksette sikringstiltak for både mennesker, eiendom og selskaper.
 

Med den samme veksten i vannforbruket, og uten ytterligere effektivisering, er det anslått at den globale etterspørselen etter vann kommer til å øke fra dagens 4,5 billioner kubikkmeter til 6,9 billioner kubikkmeter før 2030. Dette anslaget er 40 prosent over dagens tilgjengelige og pålitelige vannforsyning.

(Fra studiet Water Risks for Swedish Businesses)

Vannmangel

Den siste tidens varme og solfylte vær medførte høy brannfare, og det ble innført vannrasjonering flere steder. Dette kan ha gitt oss i Norden en påminnelse om hvor raskt vi kan bli sårbare når nedbøren uteblir. Mange steder i verden er det imidlertid konstant vannmangel. Siden mange selskaper er helt avhengige av tilgang til vann i sin virksomhet, er dette en stor trussel mot selskapenes fremtidige utvikling.

Vi i Nordea har lenge vært oppmerksom på denne risikoen, og analyser av hvordan vannmangel påvirker selskaper vi investerer i, eller ønsker å investere i fremover, er en del av seleksjonsprosessen. For eksempel gjennomførte Nordea Asset Management, sammen med Swedish Water House og Stockholm International Water Institute, en undersøkelse i 2014 som omhandlet risikoer knyttet til vanntilgang for svenske selskaper (Water Risks for Swedish Businesses).

Kan du påvirke været med sparepengene dine?

Konklusjonen blir at været, og da særlig det ekstreme været som nå ser ut til å bli stadig vanligere, i høyeste grad kan påvirke investeringene dine. Når du for eksempel sparer i aksjefond, er det derfor viktig å sørge for at pengene dine investeres i selskaper som har kontroll over risikoene som ekstremvær og vannmangel medfører.


Det positive er at du faktisk kan være med og påvirke den langsiktige utviklingen av været, altså klimaet, gjennom dine investeringer. Hvis du velger å investere i bærekraftige selskaper, kan du redusere «karbonavtrykket» ditt – altså de karbondioksidutslippene som akkurat du er ansvarlig for gjennom måten du lever på. Hvis du i tillegg velger å investere i selskaper som har som forretningsidé at de skal utvikle løsninger til en klimasmart fremtid, bidrar sparepengene dine til arbeidet med å motvirke den globale oppvarmingen.

I Aksjefondet Nordea Klima&Miljø har du muligheten til å investere i selskaper som direkte eller indirekte er involvert prosjekter som fører til en mer effektiv utnyttelse av verdensressursene.

 

Med den samme veksten i vannforbruket, og uten ytterligere effektivisering, er det anslått at den globale etterspørselen etter vann kommer til å øke fra dagens 4,5 billioner kubikkmeter til 6,9 billioner kubikkmeter før 2030. Dette anslaget er 40 prosent over dagens tilgjengelige og pålitelige vannforsyning.
Når man leser dette, blir det veldig tydelig at de virksomhetene som er flinke til å minimere vannforbruket i produksjonen, og som har en tydelig plan for å sikre vanntilførselen, er de som kommer til å kunne fortsette å være lønnsomme også i fremtiden.
Fra studiet Water Risks for Swedish Businesses