Kolfabrik
Av: Nina Azoulay

Kull kan bli verdiløse investeringer

De som eier kullaksjer kan sitte igjen med Svarte Per. Investorer risikerer tap på såkalte "stranded assests" i form av blant annet kull  som taper seg i verdi. Spørsmålet er ikke om kullaksjer kan bli verdiløse, men heller når de blir det, sier tankesmien Carbon Tracker Initiative.

I oktober gikk et kullgruveselskap i USAs Tennessee i konkurs. Det er den andre amerikanske kullgruven som har begjært seg selv konkurs under Donald Trumps ellers så kullvennlige regjering, og den femte konkursen i amerikanske kullfirmaer på bare tre år.


Nesten en fjerdedel av de amerikanske kullfirmaene ventes å bli stengt de neste tolv årene, ifølge studier fra CBS News. Flere eksperter hevder at en av hovedårsakene til konkursene i kullsektoren er konkurranse fra andre energikilder.

Interessen for grønnere energikilder er tydelig i for eksempel California, som nylig vedtok en lov som forbyr bruken av kullbasert energi i staten fra 2045. Det kaliforniske gass- og energiselskapet PG & E har derfor begynt å erstatte sine tre naturgassanlegg med gigantiske batterier som kan lagre energi fra solceller og vindturbiner.

Denne utviklingen forventes å ta ytterligere fart de neste årene, noe som betyr at kullgruver og kullaksjer etter hvert vil miste sin verdi. Med andre ord blir de strandede eiendeler.

 

Kullgruver faller raskt i verdi

• Ifølge en fersk rapport fra den selvstendige tenketanken Carbon Tracker Initiative vil det bli billigere fra 2030 å bygge nye anlegg for bærekraftig energi enn å fortsette å drive 96 prosent av verdens eksisterende og planlagte kullgruver.
• Rapporten fremhever også at Kina kan spare 389 milliarder dollar ved å stenge gruver nå, i stedet for å videreføre dagens drift. EU kan spare 89 milliarder dollar, mens USA kan spare 78 milliarder dollar.
• Rapporten advarer investorer å bli sittende med strandede eiendeler - spesielt i EU og USA, da kullgruvene her kan bli tvunget til å lukke hvis de ikke lenger mottar statsstøtte eller ikke overholder nye miljøkrav.


Kilde: Carbon Tracker Initiative

Utvinningen av kull, olje og naturgass fortsetter over hele verden. Men ifølge FNs klimapanel bør minst to tredjedeler av de kjente fossilbrenselsreservene holdes i bakken, med tanke på klimaet. Fordi hvis alt varmes opp, vil temperaturen på jorden stige til et nivå som vil få katastrofale konsekvenser for klimaet.


Om fossile reserver forblir i bakken vil imidlertid selskapenes verdier aldri bli realisert. Dette gjør energiselskaper innenfor fossile brensler til risikofylte investeringer på lengre sikt.

 

Graf
Kilde: UCL

Karbon boble


I 2012 begynte Carbon Tracker Initiative å beregne størrelsen på verdens olje- og naturgassreserver, og hvor mye karbondioksid vi kan slippe ut i atmosfæren, og samtidig holde temperaturøkningren på jorden under den internasjonalt avtalte grensen.

- Tallene viser at olje- og gassreserver er tre til fem ganger større enn hva vi kan forbrenne hvis vi skal holde oss under grensen. Dette overskuddet kalles en karbondioksidboble - det er ikke det samme som en økonomisk boble, men viser tydelig at det er mer reserver enn vi kan bruke, sier Andrew Grant.

 

 

Paris-avtalen
 • Paris-avtalen ble vedtatt i Frankrike i desember 2015, da nesten alle land i verden for første gang var enige om en ambisiøs plan for vårt fremtidige klima - en felles innsats for å takle CO2-utslipp og klimaendringer.
 • Et av målene med avtalen er å holde den gjennomsnittlige globale temperaturstigning under 2 grader, og helst ikke over 1,5 grader. Ambisjonen er for alle land å redusere sine karbondioksidutslipp.

Kilder: DR (Danmark) og BBC (UK
   

I en fersk rapport legger Carbon Tracker Initiative vekt på at planlagte investeringer i olje- og naturgassprosjekter frem til 2025, som er verdt mer enn 2 bilioner dollar, risikerer å bli overflødige dersom verdens land lykkes med å holde målene som ble vedtatt av det internasjonale samfunn gjennom Paris-avtalen. Globale oljegiganter som Exxon, Shell og Total kan miste 40-50 prosent av budsjettet på utvikling av olje- og naturgassfelt i fremtiden hvis dette slår til.
 
Interessen for Carbon Tracker Initiative sitt arbeid har vært stor blant investorer.
 
- Aksjonærer forstår den økonomiske risikoen og innser fordelene med å gjøre noe for klimaet. Og det er flere og flere som henger seg på denne trenden. Meningene er fortsatt forskjellige, men de fleste forstår at problemet er nært forestående. Mange selskaper beregner deres spesifikke risiko på dette området, sier Andrew Grant.
 
Han sier at noen reduserer risikoen for at situasjonen skal se bedre ut. Vi ser et enormt press fra samfunnet som helhet, men også fra investorene.

"De fleste forstår at problemet er overhengende. Mange selskaper beregner deres spesifikke risiko på dette området. Noen reduserer risikoen for at situasjonen skal se bedre ut. Vi ser et enormt press fra samfunnet som helhet, men også fra investorene."
Andrew Grant, senioranalytiker hos Carbon Tracker Initiative

"Ikke bli sittende med Svarte Per"
Nordea har aktivt utelukket kull fra flere av sine bærekraftige fond. Ifølge Katarina Hammar, leder av Nordeas team for ansvarlige investeringer, fins det flere grunner til dette.

 

Katarina Hammar
Katarina Hammar
Leder av Nordeas team for Ansvarlige investeringer

Kullutslipp er den verste klimasynderen og vi vil bidra til å få verden på rett spor når det gjelder utslipp av karbondioksid. Selvfølgelig er det fortsatt en lang vei å gå for land som Kina og India - og Polen, hvis vi holder oss i nærområdet. Men når så mange store investorer sender ut slike klare signaler om at kull ikke lenger er en del av investeringsområdet, er de store internasjonale gruveselskapene - slik som kundene i energisektoren - motivert for å endre seg, sier Katarina Hammar.


- På sikt tror vi at kullindustrien ikke vil forbli på børsene. Bare se på USA, hvor mange av de store kullfirmaene allerede er konkurs. Det er ingen verdi å sitte på store kullreserver hvis det ikke er noen som ønsker å kjøpe kull i fremtiden, fordi den internasjonale klimaavtalen tilsier at kull ikke lenger er et alternativ.

 

– Vi tror på sikt at de som beholder sine kullaksjer, også blir sittende igjen med Svarte Per. Siden nesten alle land i verden har undertegnet på Paris-avtalen så er den langsiktige trenden for kull avtagende. Selv under Trumps tid som president har karbonkapasiteten i energisektoren blitt redusert på årsbasis, mens alternative energikilder og naturgass har økt, sier Katarina Hammar.