Ericsson bekjemper fattigdom med bredbånd. Teknologien kan påvirke alle bærekraftsmålene til FN

FNs bærekraftsmål 1: Utrydde fattigdom

Vi må sikre at alle, og spesielt fattige og sårbare, har rett til blant annet økonomiske ressurser, passende ny teknologi og finansielle tjenester, inkludert mikrofinansiering.

Artikkelserie: Fondsmagasinet fokuserer på FNs globale bærekraftsmål og forteller i en serie med artikler om de 17 målene.

Tidligere i år fikk mobilkunder i 13 land nye muligheter for bedre styring av egen økonomi. Det skjedde da Ericsson signerte en avtale med det sør-afrikanske telekom-selskapet MTN om et "mobilt pengepartnerskap" over hele Afrika og Midtøsten, noe som gir tilgang til helt nye digitale bankløsninger og betalingsmuligheter.


Avtalen kan ha enorm betydning for millioner av mennesker som med digitale betalingsverktøy får tilgang til et mye bredere utvalg av butikker, og muligheten for å håndtere og beskytte pengene sine på en mye bedre måte.

- Finansiell inkludering er en del av FNs bærekraftsmål nummer 1. Å gi folk tilgang til en bank er et veldig konkret skritt mot dette målet, sier Heather Johnson, som er bærekraft-direktør hos Ericsson.

Avtalen med MTN er bare en av mange prosjekter og partnerskap inngått av Ericsson, som støtter arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål. Det svenske selskapet, som er en av verdens største leverandører av teknologi og tjenester til teleoperatørbedrifter, arbeider målrettet og intensivt med bærekraft og med de 17 bærekraftsmålene til FN. Mens mange andre selskaper kanskje bare velger ett bærekraftsmål som de jobber mot, har Ericsson vedtatt en policy med å jobbe målrettet mot alle 17 målene. Og for å sikre at ambisjonen blir realisert, har hvert bærekraftsmål fått en ambassadør på ledelsesnivå som skal sikre at de enkelte målene blir aktivt forfulgt.
- Det har vært et viktig første skritt fordi det har skapt synlighet og et sterkt engasjement, ikke bare hos toppledelsen. Det har  bidratt til å skape bevissthet om prosjektet internt i selskapet, slik at alle forstår ambisjonen. For noen selskaper ville det kanskje være useriøst å si at du jobber aktivt og intensivt med alle 17 målene, men det gir faktisk mening for oss, sier Heather Johnson.

Og det er en enkel forklaring på det, legger hun til. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) og mobilt bredbånd har et potensial til å påvirke og løfte alle 17 målene og er derfor også fremhevet i presentasjonen av disse målene som konkrete verktøy. For eksempel anses IKT som et viktig verktøy for å bekjempe fattigdom - blant annet mobilbank og internettilgang, som tillater kommunikasjon og handel med hele verden.
 
Som Börje Ekholm, konsernsjef i Ericsson, sier:
 
- Vårt mål er å styrke en intelligent, bærekraftig og tilkoblet verden. I mer enn hundre år har vi levert smarte løsninger for mennesker i alle sektorer i vårt samfunn, og skapt intelligente teknologier som gir positiv forandring. Vi forblir forpliktet til dette.

Positiv effekt på BNP


Det er ikke bare mobile bankløsninger som Ericsson kan skrive på listen over bærekraftige tiltak eller forretningsområder som passer til målene. Arbeidet med bærekraftsmålene spenner fra akutte krisesituasjoner til fremtidig beskyttelse av grunnleggende ressurser.

Da det omfattende Ebola-utbruddet rammet Vest-Afrika for noen år siden, bidro Ericsson til å sette opp midlertidige mobilnett som kunne gi leger og hjelpearbeidere tilgang til viktig informasjon og kommunisere med omverdenen. Og i Sverige jobber selskapet blant annet med andre aktører med digital overvåking av drikkevannforsyninger, noe som gjør det lettere å forutsi perioder med vannmangel og fordele vannet riktig til befolkningen når vannstanden er lav. På sikt vil løsningen bidra til å sikre rent drikkevann for flere mennesker over hele verden.

- En annen viktig del av vårt arbeid med bærekraft og globale mål er forskning. Vi har en bærekrafts forsker som jobber med den sosioøkonomiske effekten, fordi det ikke bare er fysiske produkter og digitale løsninger vi fokuserer på, men også i stor grad å forstå den økonomiske effekten av mobilkommunikasjon, sier Heather Johnson.

Sammen med Imperial College, som er en del av Universitetet i London, har Ericsson igangsatt et felles forskningsprosjekt som blant annet undersøker hvordan forekomsten av mobilt bredbånd har påvirket den økonomiske utviklingen og kan avleses direkte i de enkelte lands BNP. Resultatene er basert på data fra 135 land og viser at en økning på 10 prosent i utbredelsen av mobilt bredbånd i gjennomsnitt gir en økning i BNP på 0,8 prosent. Samme forskning peker også på at den økonomiske effekten er betydelig større og mer markant i lavinntektsland, og dette gir de fattigste landene et stort potensial for å få fart på økonomisk utvikling.

"En del av vårt DNA"


For mange selskaper er det noe helt nytt å tenke bærekraft i virksomheten. Men ikke for Ericsson. Før FNs 17 bærekraftsmål ble vedtatt i 2015, jobbet selskapet med tusenårsmålene, som var forløperen til bærekraftsmålene, og som hadde stort fokus på utviklingslandene.

- Bærekraft har vært en del av Ericsson så lenge at det er nesten en del av vårt DNA. I Skandinavia har det vært mye fokus på miljøet i svært lang tid, men hvis vi går tilbake til tusenårsskiftet, var det Afrika og fattigdom som var fokuset. Her var vi en av de første selskapene i bransjen som begynte å se på hvordan telekommunikasjon kunne gjøre en forskjell, sier Heather Johnson, og kommer med et eksempel:


- Vi jobbet tett sammen med Columbia University for å finne ut hvordan sykepleiere kunne kommunisere best og trygt med leger, selv om de befant seg i fjerntliggende områder, for å gi kvalifisert medisinsk behandling til flere. Vi begynte tidlig å se på hvordan vi kunne bruke vår kompetanse og know-how for å gjøre en positiv forskjell mot fattigdom.

Ericsson var ikke de eneste som så potensialet for bredbåndsteknologi til å bekjempe fattigdom og forbedre forholdene for både mennesker og miljø. Også innenfor FN så man mulighetene tidlig, og Ericsson ble derfor invitert til å jobbe med å utvikle de nye bærekraftsmålene, sier Heather Johnson.

- I det private næringslivet var det langt fra åpenbart for alle næringer eller selskaper å gjennomføre tusenårsmålene og fokusere på utviklingsland. Men vi hadde allerede bevist for oss selv at privat sektor har en rolle å spille, og vi hadde skapt grunnlag for å jobbe med det, sier Heather Johnson, og legger til at det er nettopp derfor at det er fornuftig for et privat selskap å jobbe så aktivt med bærekraft:

- Du må se på hva kjernevirksomheten din er og hvilken innvirkning den kan ha på verden rundt. Det har blitt tydeligere at privat virksomheter har en sterk rolle i dette, fordi ingen myndighet og ingen selskaper kan oppnå noe av dette her alene. Det krever at vi samarbeider for å nå målene.