Benchmark
Av:
Charlotte Holst, journalist

Benchmark - referanseindeks - hva er det?

Når man leser og hører om fondssparing er benchmark og referanseindeks ord som stadig dukker opp. Man kan for eksempel høre at et fond har utviklet seg betydelig bedre eller svakere enn benchmark. Men hva betyr dette egentlig, og hva kan man bruke det til? Petter Hermansen i Nordea Funds, Norge forklarer.

Petter Hermansen
Daglig Leder, Nordea Funds Norge

Hva er en benchmark?

En benchmark er utgangspunktet for hele investeringsprosessen til et fond og hvordan fondsforvalteren bygger opp en fondsportefølje. Benchmark eller referanseindeks er sammenligningsgrunnlaget og utgangspunktet som både fondets andelseiere og forvalter kan vurdere opp mot fondets  investeringer. Det kan ofte være slik at fondsporteføljen ser ganske annerledes ut enn benchmark-indeksen. Allikelvel kan man alltid gå tilbake og sammenligne fondets verdiutvikling med benchmark sin verdiutvikling.

Hvordan velger man benchmark?

Vi i fondsbransjen får høre noen ganger at man velger en benchmark som er resultatmessig mest gunstig for fondsporteføljen. Men det fungerer ikke slik. Benchmark skal alltid være tilpasset den type investeringer som er i fondsporteføljen. Det betyr at den skal være relevant med tanke på avkastnig og risiko.

 

Fond måles ikke bare mot benchmark?

Det er flere leverandører i markedet som sammenligner hvordan ulike fond har utviklet seg. Morningstar har sitt rating system, og går inn og sammenligner fond i ulike kategorier basert på avkastning, risiko og kostnader. For eksempel kan en kategori være "europeiske aksjer". Ti prosent av de beste fondene får fem stjerner, de dårligst ti prosentene får en enkelt stjerne og gjennomsnittet får tre. Og i mellomsjiktet er det henholdsvis fire stjerner til de som har utviklet seg litt bedre enn gjennomsnittet, og to stjerner til de som er litt dårligere enn gjennomsnittet.

Bør et fond over tid oppnå høyere avkastning enn benchmark?

Det er selvfølgelig flott når det skjer. Men vær oppmerksom på at hvis et fond oppgir samme avkastning som benchmark over en bestemt periode, så har fondet da allerede tjent inn forvaltningskostnaden i det aktuelle fondet. Det er faktisk et ganske godt resultat. Det er alltid kostnader forbundet med kjøp og salg av verdipapirer, enten du velger å gjøre dine investeringer på egenhånd, eller om du overlater sparingen din til andre. Hvis et fond over tid utvikler seg betydelig svakere enn benchmark skjer det ganske ofte at kunder og ikke minst pressen stiller noen spørsmål ved forvaltningen, og det er helt fair. I slike tilfeller bør man sammenligne dette fondet med alternativer i markedet, også inkludert de såkalte indeksfondene. I prinsippet følger indeksfondene avkastningen til benchmark, minus fondets kostnader. Uansett er det viktig å understreke at det for et enkelt fond ikke er dårlig å være på nivå eller litt etter avkastningen til benchmark. Og hvis fondet oppnår bedre avkastning enn benchmark er det veldig bra.

Nordeas norske aksjefond benytter Oslo Børs Fondindeks (OSEFX) som sin benchmark og disse fondene har utviklet seg klart bedre enn benchmark de siste 5 årene.

                                                             Fondets årlige avkastning siste 5 år                              (OSEFX) årlig avkastning siste 5 år

Nordea Norge Pluss                                                      15,2%                                                                            12,1%

Nordea Avkastning                                                        14,8%                                                                            12,1%                               

Nordea Kapital                                                                14,2%                                                                            12,1%

Nordea Norge Verdi                                                       12,9%                                                                            12,1%

Avkastningstall per 24. august 2018, kilde Oslo Børs