fighters
Av:
Stein Korterud

Aktiv eller passiv forvaltning – to forskjellige måter å investere på

Som fondssparer kan du velge om sparingen din skal bli styrt av en aktiv eller passiv investeringsstrategi. Begge strategiene gir deg verdi i form av risikospredning og potensiel avkastning. Men hva er egentlig forskjellen på aktiv og passiv forvaltning?

Aksjeinvesteringer er alltid et steg inn i det ukjente. For selv de flinkeste ekspertene kan ikke nøyaktig forutsi morgendagens utvikling i aksjemarkedet. Mange tror at grundige analyser og hardt arbeid vil betale seg over tid. De foretrekker den aktive investeringsformen. Andre igjen sier at det ikke nytter å se inn i krystallkulen, og at man heller bør ta til takke med den avkastningen som markedet gir. De foretrekker den passive investeringsformen.
 
Hvilke av de to alternative investeringsformene som er best strides ekspertene om, og media er også svært opptatt av dette spørsmålet.

Her forklarer vi fordeler og ulemper ved de to alternativene

 

Aktiv forvaltning: Målet er å oppnå bedre avkastning enn markedet eller "Børsen"

Med aktiv forvaltning er målet å gi fondssparere en bedre avkastning sammenlignet med en definert aksjeindeks, for eksempel Oslo Børs sin fondsindeks. Det gjør forvalteren ved å kjøpe flere eller færre aksjer enn hva de ulike selskapene veier i fondsindeksen. Hvis fondsforvalteren har stor tro på at Statoil aksjen vi stige mye, så vil forvalteren overvekte seg i denne aksjen, og motsatt vil forvalter undervekte seg hvis forventningen er motsatt. Lykkes forvalteren med sine aktive investeringsvalg vil fondets andelseiere får en bedre avkastning enn markedsavkastningen. Avkastningen i et aktivt forvaltet aksjefond avhenger derfor både av utviklingen i markedet og av forvalters dyktighet. Avkastningen kan derfor enten bli høyere eller lavere enn markedsutviklingen. I aktivt forvaltede fond er investeringene mer omfattende, og kostnadene er derfor høyere enn i passivt forvaltede fond.

 

Passiv forvaltning: Målet er å oppnå markedsavkastning med lave kostnader

Med passiv forvaltning er formålet å oppnå samme avkastning som markedsutviklingen og å holde kostnadene lave. Det gjør forvalteren ved å sette investeringene sammen slik at fondets investeringer samsvarer med en på forhånd definert aksjeindeks. Hvis vi bruker samme eksemplet som ovenfor så vil forvalteren hverken overvekte eller undervekte Statoil aksjen, men eie akkurat like mange Statoil aksjer som denne aksjen vekter på Oslo Børs sin fondsindeks. Derfor er avkastningen i et passivt forvaltet aksjefond kun avhengig av avkastningen i markedet. Så i følge teorien vil et passivt aksjefond oppnå akkurat samme avkastning som aksjeindeksen, minus eventuelle kostnader i fondet.

Vi i Nordea er imidlertid svært opptatt av å forvalte din sparing i fond på en bærekraftig måte. Det betyr at i alle våre aktivt forvaltede fond så vektlegger vi miljø, sosiale - og forretningsetiske forhold som viktige faktorer når vi skal velge ut hvilke selskaper vi skal investere i. Se her

 

Så hva kan Nordea tilby?

Da Nordea har mest tro på at aktivt forvaltede fond vil gi best avkastning over tid, har vi størst utbud av disse fondene. Men hvis du allikevel ønsker å spare i et passivt fond eller en kombinasjon av disse, så er det flere fond å velge i mellom.

Det viktigste er at du finner den spareformen som passer best for deg med hensyn til hvilken risiko du er komfortabel med og hvor lang tidshorisont du har på sparingen din. 

Kontakt gjerne din rådgiver i Nordea eller Les mer her